Imot naturen av Tomas Espedal

This prayer is for you, my love
Sent on the wings of a dove
An idiot prayer of empty words
Love, dear, is strictly for the birds
We each get what we deserve
My little snow white dove
Rest assured
Idiot prayer, Nick Cave & the Bad Seeds

Boken begynner med en himmelstormende forelskelser og dampende sex mellom forfatteren og en dame halvparten hans alder. Den slutter med samme mann helt i kjelleren, bokstavelig talt, der han skriver sin klagesang over tapt kjærlighet og lykke. Og i mellom dette fortelles det nydelig om forfatterens levde liv. Dette er en roman med store ord og store tanker. Det er selvmytologiserende, for selv om Espedal deler rikelig fra sitt eget levde liv er historien en salig blanding av sant og diktet, skal vi tro forfatteren selv. 

Selve boken er delt i i flere bolker:

- Biblioteket: Hvor forfatteren og hans unge kjæreste elsker og krangler.

- Arbeidet, fabrikken: Hvor forfatteren oppdager at manuelt arbeid ikke er det han skal gjøre resten av livet (og hans første store kjærlighet beskrives)

- Kjærlighetsarbeidet: Hvor han treffer sin kommende kone, deres oppturer og nedturer. Her beskrives kjærligheten med minnes gyldne slør seg. 

- Arbeidsrom, laboratoriet: Tilbake til arbeidslivet, til ensomheten, til huset han vokste opp i. En ny hverdag setter seg.

- En liten bok om lykke: Forfatteren er lykkelig.

- Notatbøkene: Det er slutt! De første dagene alene. Forlatt av alle, kjæresten forlatt ham og barna har flyttet ut.

Det er en dannet fortelling, til tross for sine seksuelle skildringer, til tross forholdet eldre mann og yngre kvinne. Det å få delta i de store følelsene, å få vandre i minnene og så til slutt bevitne den nakne sorg forfatteren opplever der han sitter i ensomheten i kjelleren i barndomshjemmet. Det sterkt og det er vakkert. 


Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris.


Dette var flott skrevet om prisen


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek