Svarte-Mathilda III av Tor Arve Røssland

Gode skurker er harde å drepe. Særlig innen skrekksjangeren skal det en del til for å bli kvitt det som truer. Fra Jason til Jigsaw, akkurat når du trodde de var borte, så dukker de opp igjen. Så og med Svarte-Mathilda, som her har si tredje bok. 

Svarte-Mathilda har skremt folk siden den første boken kom ut i 2008.  Ikke bare er det en flott tagning på Bloody Mary-mytologien (Du står foran speilet og sier navnet på styggedommen så dukker hun opp i speilet), den er og på nynorsk! Jeg vet om flere ungdommer som helt uforvarende har lest en hel bok på nynorsk uten å merke det. Og når de da forstod hva de hadde gjort! Skrekk og gru!

Men fra spøk til revolver. Svarte-Mathilda III. Boken startet med et kjapt resymé av hva som har skjedd i bok 1 og 2 (jeg har kun lest nummer 1), og så er historien i gang.  Den veksler mellom to historier, begge i Venezia, den ene foregår i nåtid, den andre på begynnelsen av 1500-tallet. I nåtiden følger vi Gry og Elisabeth sine siste dager i Venezia der de etterforsker bibliotekaren Viggo sitt merkelige dødsfall. Fra fortiden får vi historien om hvordan ondskapen kom til Venezia, og inn i speilet.

Det er ikke så ofte oppfølgeren er bedre enn originalen, men de kan være ganske underholdende. Når denne boken er guffen, er den virkelig guffen, med blod og gørr, uhyggelige visjoner og plutselige sjokk! Men mellom disse scenene er det en kjedelig vandring, noen gåter må løses og ting må nøstes opp i. Kanskje denne historien ville gjort et godt spill? Og jeg får ingen sympati for Elizabeth, til tross for alt fælt som har skjedd både henne og alle rundt henne.

Jeg leste denne boken som ebok på telefonen Den kledde det. Boken er med i årets txt-aksjon, den er 149 sider lang og er gitt ut av Samlaget. På nynorsk!. Du finner den (sammen med I og II) også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek