Kire 2: Forbannet av Tonje Tornes

Kire-universet utvides. I bok en møtte vi huldre og nøkker, nå kommer det ”nyere” guddommelige vesen til Sirdal. Noen har inngått en pakt. Noen er blitt forbannet!

Jeg ble engang spurt av en venninne om å finne noe fantasy som lignet “Sagaen om isfolket” med det mente hun fantasybøker som også hadde litt erotikk. Våre gamle eventyr var fulle av kåtskap, mange var slett ikke for barn. Men eventyrene nå til dags, den fantastiske litteraturen, er ganske tørr når det gjelder lyst og kåtskap. Det gjør Tonje Tornes noe med. For det er ingen tvil om at det er en 15 år gammel gutt som forteller.

I sist bok, Hulder, fant Erik ut han hadde magiske evner og kunne sanse den magiske verden sånn som moren. Han fant forbundsfeller i de tankelesende tvillingene Trine og Tore, den plagede Lena og ikke minst hulderen Flora. De fikk seg en lærer som kunne forklare dem om den magiske verden. Så nå er de klar for alt! Men det går så sakte, alt Flink forklarer om magi på sin engelsk-norsk er kjedelige greier fra gamle dager, det er ikke nyttig her og nå. Erik sin største glede med magitimene er å treffe Flora. Det kan til tider virke som om alt Erik vil er å ligge med Flora og at hele verden prøver å hindre dem. Kanskje verden gjør det med en grunn, hver gang de har vært nær hverandre går det galt.

Gamle farer er ikke borte og nye trusler dukker opp i bok to. Rosalin, sjefshulder, sjefsslemming og mor til Flora er fremdeles innesperret i Sirdal, hennes måte ut er fremdeles å drepe sin datter. Flora selv møter mer familie og Doktor Fjeldberg, mor til Erik sin lege, viser sin sanne natur. Den magiske verden utenfor er stor og ukjent, nye eksotiske folk kommer til bygda. Hvem er hvem og hvem kan stole på hvem? Det er vanskelig nok med vanlige folk, med magi er det nesten umulig å vite.

Dette var en bok som kanskje var kjekkere å gjenfortelle enn å lese. Boka føles litt for lang, det er så mange linjer med retoriske spørsmål (les mer om dem her) som gjør at det rett og slett stopper litt opp. Og de samme tingene gjentas så ofte at de mister litt effekt, dette ønske om å ligge med Flora, denne sorgen med moren som er innlagd. Jeg ble nok ikke så bergtatt som av bok en. Så både plusser og minuser for bok to. Men kudos til forfatteren ikke bare for å få inn litt kåtskap og faenskap i fantasy-sjangeren, og for å ha en helt i Erik som ikke bare er snill og grei. Erik er absolutt ingen Espen Askeladd. Blir det som i eventyr at det er med det tredje skal det skje? Forbannet slutter i all fall med en skikkelig cliffhanger!

Denne boka dukket plutselig opp i posten fra forlaget. Takker og bukker. Den er gitt ut av Gyldendal, er på 338 sider. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek