Søk i denne bloggen

onsdag 22. mai 2019

Vei av Sara B. Elfgren og Karl Johnsson

Du tror kanskje du kjenner vikingene, mandige og ærerike. Du kjenner æsene, Tor (Thor fra Marvel teller ikke!), Odin, Frøya og de andre æsene. Og du ser for deg deres fiender jotnene, dumme, trege og slemme.  Vel, dette er en tegneserie som snur opp ned på det.

En kvinne blir funnet flytende i havet av et Langskip. Ombord er Prins Eidyr som leder en ekspedisjon som skal finne Jotunheim og erobre den. Mannskapet derimot begynner å tvile på lederen og bare Dal, prinsen sin dødelige livvakt, holder dem i sjakk. Da kvinnen viser seg å være fra Jotunheim utløses all frustrasjon, og snart er erobrerne skipbrudne i et fremmed land. Hva vet de egentlig om Jotunheim og de som bor der?

Vi vet mye om Jotunheim, om jotner, æser og andre fra vår gamle gudetro. Vi kjenner vikingene, stolte forfedre og ser dem for oss. Men det gjelder ikke i denne historien. Det er derfor vi forteller historier, for å se ting fra flere sider. Så det å gjøre mennene vakre og mer feminine er en måte å ta historiene om vikingene som vakre og forfengelige videre. Å gjøre damene til heltene spinner videre på sterke sagaskikkelser. Og det å gjøre Æsene til de slemme og Jotnene til de snille, vel det er nytt, det er en kul tanke.

Men, det er jo ofte et men når det vanlige verdensbilde veltes. Det kule med Æsene, med hele det norrøne verdensbilde, er jo at de ikke bare er en ting. Tvert om, selv om Odin er en grim skikkelse til tider, Frøya er forfengelig til det latterlige og Tor kan være ganske dum er også Odin en bekymret gud, Tor en rettferdig gud og Frøya omsorgsfull. Det er det som gjør historiene om Æsene så bra, de er som oss mennesker, på godt og vondt. I denne historien blir de bare GRIMDARK-slemme, og det gjør dem mindre interessante. Der Jotnene i sin nye takning som de snille utvider vårt syn på dem, snevrer den samme historien Æsene inn til en gjeng dumme og dårlige skurker.


Jeg leste tegneserier fra jeg var liten av. I mitt bibliotek, Bjerkreim folkebibliotek, var alle tegneseriene samlet en plass, fra “Donald” til “Inkalen”. Så jeg leste “Inkalen” av Jodorowsky som 10 åring og vel var jeg en sart sjel, men 10-åringer er ikke de den er skrevet for. Grunnen til jeg nevner det er at denne tegneserien inneholder masse nakenhet og knuste skaller, så den er for litt eldre ungdommer. Jeg likte godt at den ikke la to fingre imellom hverken i skildringer av flotte sex, eller grusom vold. Det er kjekt med tegneserier som tar den helt ut og det gjør denne.

Liker du dette kan du like Sigfried-tegneserien:
Sara B. Elfgren skrev også Eldfors-trilogien, den er bra den!

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

2 kommentarer:

  1. Fin og personlig artikkel - fikk lyst til å sjekke ut tegneserien! Takk for tips : ) Er ofte innom bloggen din, og jeg synes det er bra når du skriver mer dine meninger i forhold til en bok eller tegneserie - skulle gjerne hatt mer av det : )

    SvarSlett
  2. Hei. Takk for gode ord, og for du er innom og leser. Spesielt glad er jeg for at du ble nysgjerrig på tegneserien, målet med hver omtale er jo å gi en vei inn i boka. Det er det som er målet for hver tekst, av og til taler handlingen til boka for seg selv, ideen er det som "selger boka. Andre ganger er selve skrivemåten så bra at utdrag er veien inn, og en tredje måte, som her, er å komme med mer personlige opplevelser. Jeg har som mål at det er boka som skal skinne og at jeg ikke skal stå for mye i veien med sterke meninger eller eget liv. Men jeg tar med meg kommentaren og skal, når det passer, farge omtalen med egne meninger

    SvarSlett