En kvinne
blir funnet flytende i havet av et Langskip. Ombord er Prins Eidyr som leder en
ekspedisjon som skal finne Jotunheim og erobre den. Mannskapet derimot begynner
å tvile på lederen og bare Dal, prinsen sin dødelige livvakt, holder dem i sjakk.
Da kvinnen viser seg å være fra Jotunheim utløses all frustrasjon, og snart er erobrerne
skipbrudne i et fremmed land. Hva vet de egentlig om Jotunheim og de som bor
der?
Vi vet mye
om Jotunheim, om jotner, æser og andre fra vår gamle gudetro. Vi kjenner
vikingene, stolte forfedre og ser dem for oss. Men det gjelder ikke i denne
historien. Det er derfor vi forteller historier, for å se ting fra flere sider.
Så det å gjøre mennene vakre og mer feminine er en måte å ta historiene om
vikingene som vakre og forfengelige videre. Å gjøre damene til heltene spinner
videre på sterke sagaskikkelser. Og det å gjøre Æsene til de slemme og Jotnene
til de snille, vel det er nytt, det er en kul tanke.
Men, det er
jo ofte et men når det vanlige verdensbilde veltes. Det kule med Æsene, med
hele det norrøne verdensbilde, er jo at de ikke bare er en ting. Tvert om, selv
om Odin er en grim skikkelse til tider, Frøya er forfengelig til det latterlige
og Tor kan være ganske dum er også Odin en bekymret gud, Tor en rettferdig gud
og Frøya omsorgsfull. Det er det som gjør historiene om Æsene så bra, de er som
oss mennesker, på godt og vondt. I denne historien blir de bare
GRIMDARK-slemme, og det gjør dem mindre interessante. Der Jotnene i sin nye
takning som de snille utvider vårt syn på dem, snevrer den samme historien
Æsene inn til en gjeng dumme og dårlige skurker.
Jeg leste
tegneserier fra jeg var liten av. I mitt bibliotek, Bjerkreim folkebibliotek,
var alle tegneseriene samlet en plass, fra “Donald” til “Inkalen”. Så jeg leste
“Inkalen” av Jodorowsky som 10 åring og vel var jeg en sart sjel, men
10-åringer er ikke de den er skrevet for. Grunnen til jeg nevner det er at
denne tegneserien inneholder masse nakenhet og knuste skaller, så den er for
litt eldre ungdommer. Jeg likte godt at den ikke la to fingre imellom hverken i
skildringer av flott sex, eller grusom vold. Det er kjekt med tegneserier som
tar den helt ut og det gjør denne.
Liker du
dette kan du like Sigfried-tegneserien:
Sara B.
Elfgren skrev også Eldfors-trilogien, den er bra den!
Bjørn Veen
Gjesdal
folkebibliotek
Fin og personlig artikkel - fikk lyst til å sjekke ut tegneserien! Takk for tips : ) Er ofte innom bloggen din, og jeg synes det er bra når du skriver mer dine meninger i forhold til en bok eller tegneserie - skulle gjerne hatt mer av det : )
SvarSlettHei. Takk for gode ord, og for du er innom og leser. Spesielt glad er jeg for at du ble nysgjerrig på tegneserien, målet med hver omtale er jo å gi en vei inn i boka. Det er det som er målet for hver tekst, av og til taler handlingen til boka for seg selv, ideen er det som "selger boka. Andre ganger er selve skrivemåten så bra at utdrag er veien inn, og en tredje måte, som her, er å komme med mer personlige opplevelser. Jeg har som mål at det er boka som skal skinne og at jeg ikke skal stå for mye i veien med sterke meninger eller eget liv. Men jeg tar med meg kommentaren og skal, når det passer, farge omtalen med egne meninger
SvarSlett