Hør her'a! av Gulraiz Sharif

Mahmoud på 15 sitter på en benk utenfor blokken og kjeder seg. Han skal ikke på sommerferie på hytta eller på Norgesferie eller til utlandet. Og det er ikke på grunn av Korona, det er for hverken han eller familien hans har råd til det. Mahmoud sin sommer vil være å chille rundt hjemme, når han ikke viser onkelen på besøk fra Pakistan rundt i Oslo. Lillebror Ali på 10 vil også være med. Men hva er det med Ali? Han sier rare ting, kler seg rart og virker redd og lei seg. Det blir ikke helt den sommeren Mahmoud hadde sett for seg, men den blir iallfall ikke kjedelig.

Denne er for deg med et fremmed navn som hvite nordmenn sliter med å uttale, og for deg som sliter med å uttale fremmede navn. En bok som for noen vil beskrive en vanlig hverdag, men for andre vil være et blikk inn i en annen verden. Også er det mer kjærlighet til Oslo her enn kanskje godt er. Så er du skeptisk til hovedstaden og til innvandring, vel her har du mulighet å lese om en god versjon. Det kan gå bra også.

Språket er som Mahoumud snakker, så legg vekk rødblyanten. Her er et gatespråk som for noen vil være som å lese sine egne tanker, mens andre igjen vil få muligheten til å lære nye gloser. 

Også er det morsomt! Tenk det, en morsom bok for ungdom, (og voksne.) De vokser ikke på trær. Eller som far til Mahmoud ville sagt det: «Jeg har ikke kommet til Norge for å lese kjedelige bøker!» Et skrått blikk på hverdagen, på hvite nordmenn, brune nordmenn og svarte nordmenn, dette er Norge nå. På et tidspunkt i boken blir det jammen ganske alvorlig, litt sårt og skikkelig fint. Bøker altså, de lurer seg inn og setter i gang masse følelser i deg. Skumle greier! Kanskje vil noen si det er litt for mye, litt for rett fram, litt for enkelt, men det er nok vanskelige bøker med litt for lite handling, dialog og mening i Norge.

Denne ble lest som ebok i Allbok, https://allbok.no/. I papirboka er det 176 sider og den er gitt ut av Cappelen Damm.  Denne er også nominert til uprisen: https://uprisen.no/de-nominerte-er/

Det er en Kulturfondbok dette også. Viktig det der, at bøker med forskjellige stemmer kjøpes inn av staten slik forlag ikke bare gir ut like bøker. Og når de først er kjøpt inn, da er det vel ingen bedre plass å sende bøkene til enn bibliotekene. Synd skolebibliotekene ikke får sitt eget sett, men med et godt samarbeid med folkebibliotek kommer nok bøkene fram til dem som trenger de.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek