Saiko av Linn T. Sunne

Ssssssaiko! En kort ekkel thriller med mye mellom linjene.

--Så kva er det de ungdomar vil ha i kommunen?

[…]

--Vi vil berre bort herifrå.

Grete ser oppgitt på meg.

-- Sorry, men det er sant. Kva skal vi gjere her? Vi berre ventar på å få reise ut. Oppleve noko! Det skjer aldri noko her.

Ella har sommerferie før det siste året på ungdomsskolen. Hun drømmer om Simon, og kanskje drømmer også Simon om henne? Men sommeren ender ikke med søt idyll, det skjer noe som kaster lange skygger over resten av ferien til Ella. For fest er ikke alltid bare moro, og for mye drikke på tom mage kan gå galt. Som gjør det for Ella. Verst av alt er at hun etter denne episoden havner i klørne på bygdas ensomme ulv, Steinar, alle ungjenters sjåfør. Han tvinger henne til å være kjæresten hans, i ett år skal hun sitte i fremsete på bilen og late som om hun er sammen med ham. Ett år er lang tid når du er ung og rastløst, og ikke nok med det, Ella finner etter hvert ut grunnen til Steinar har kallenavnet Saiko.

Denne treffer nok aller best de som vokser opp eller har vokst opp på bygda. Den forteller i korte trekk en historie som du kan putte inn din egen hverdag i. Det er et kort og effektivt språk med korte setningene, så jeg grep meg ofte i å lempe inn mine minner for å fylle ut beskrivelser av folk eller bygda. Dette likte jeg godt, boken føltes tidløs på mange måter.

Det ligger en guffen uro og lurer hele tiden. Istedenfor å tenke: ”Går dette godt tenkte?”, tenkte jeg: ”Hvor galt går dette?” Det kan bli nokså mørkt i Ella sin historie, men som vi vestlendinger som har kjørt nok i tunneler vet: Det er lys i andre enden.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek