Dette dreper oss av Tiger Garte

Hva er forskjellen på å leve, og å overleve?

Preppere (fra engelsk prepared – forberedt) er folk som forbereder seg på at det verste kan skje: Krig, pandemi, naturkatastrofer og så videre. Det kan være klokt å være beredt på situasjoner der du ikke får hjelp. Men en ting som går igjen er at preppere har liten tiltro til andre mennesker. Dersom samfunnet bryter er det for dem en naturlov at det vil bli alle mot alle, og den som er best tilpasset som overlever. Men sett stort på det klarer menneskeheten seg best sammen. Vi kan, ikke jeg kan. Del og overvinn. Isoler deg og forsvinn.

Det er en pandemi i gang i Norge. Før mars 2020 ville boken vært en dystopi, nå er det skremmende realistisk. Far til Samuel har vært klar lenge. Han er en prepper, forberedt til å klare seg uten samfunnet, og har de siste årene isolert seg mer og mer. Samuel er alene med faren etter moren døde for en tid siden, det er de to mot verden. Når boken begynner har Samuel og faren satt opp leir langt til heis, flere dagsturer fra folk. Her skal de leve helt uten hjelp. Men naturen er nådeløs, og ting har ikke gått helt etter planen. For de jobber ikke sammen far og sønn:

«Fatter har vært stadig mer i skogen uten meg i det siste, og helt klart holdt på med noe han ikke vil fortelle om. Jeg lurer fælt på hva det er. Om han har en plan han ikke vil innlemme meg i, eller han bare raver rundt uten å utrette noe som helst. Jeg vet ikke hva jeg synes er mest skremmende»

Her er mange sterke tanker og inntrykk om det å være utsultet i ødemarka. Og her blir ikke farene glemt. Alt er farlig, enkegreiner faller fra tre, det er konstant matmangel, utstyret går sundt og kulden kryper nærmere. Samtidig får du noen tilbakeblikk på hvordan de kom hit, en sær far som bare blir særere, og en mor som prøver å redde stumpene. Det er lenge siden vi bodde i naturen, ikke bare var innom på besøk. Det er få spektakulære SoMe-bilder her, mer træler, skitt og smerte. Vinteren nærmer seg, matlageret minker og faren blir stadig galere. Den eneste Samuel treffer utenom faren er den mystiske Live. Hun sier samfunnet fungerer, faren sier alt har brutt sammen. Hvem har rett? Kan dette gå bra?

Kanskje mer en samling betraktninger enn historie?

Om når overlevelse blir alt som teller.
Om å stole på feil forelder.

Om å miste seg selv.

Den sier noe om hvor langt vi har fjernet oss fra naturen og om hvor viktig det er å ha en fortid, og en fremtid, for å gjøre noe mer enn å leve. Det er litt lite om digitalt. Hvor mange av dagens ungdom hadde gått med på å droppe telefonen? Jeg håper å høre fra ungdommer som har lest denne, hva de synes.

The road, Veien på norsk, er den beste boka jeg har lest som jeg aldri skal lese igjen. Postapokalypse er en sjanger om hva ville skjedd om verden gikk under. Jeg likte godt de historiene før. Nå liker jeg best det vi har nå. Les mer om sjangeren her: http://ungdomsboka.blogspot.com/2012/11/verdens-ende-og-videre.html

Boka er gitt ut på Vigmostad og Bjørke, den er på 291 sider. Jeg fikk et eksemplar tilsendt fra forlaget, takker og bukker. Den finnes også som e-bok på Allbok. Boka er med i årets tXt-aksjon: Ut av skyggene

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek