Grafiske romaner

I anledning forrige bloggpost om Shaun Tan sin bok Ankomsten og opprettelsen Ung grafisk-seksjonen i ungdomsavdelingen her på Gjesdal tenkte jeg å skrive kort om grafiske romaner. De er romaner der bilde og teksten sammen utgjør historien. Det finnes også en del bøker som ser ut som de er billedbøker for barn. De er store, mange bilder, lite tekst. Men leser du de innser du at i noen er ikke handlingen for småbarn. Andre kan leses på alle nivå, sånn som filmer som Shrek kan ses og glede både barn og voksne.

Eksempler:
(De er lenket til Gjesdal folkebibliotek sin katalog, men de fleste vil være å finne i ditt lokale bibliotek.)
Ragnar Aalbu sine bøker om sau, ku og gris er tørr, tørr humor. Fiskevær? Det er en hannsau med egen båt.
Reidar Kjelsen er burlesk og brutal med Jon Demon-bøkene og i sin omskriving av eventyr Prinsessen som skulle til seters for å gjøre seg fet
Gro Dahle skriver om tunge tema; død, mors psykiske problem og far sine problem med sinne. Boken Roy var nominert til årets u-pris.
Petter Lidbeck sin Kan jeg ? er Southpark-humor med blod og gørr.
Cecilie Løveid sin Hund får besøk er, vel, dristig. Men det er om du har oppdaget det annet kjønn og kan lese mellom linjene.
Øyvind Torseter sin bøker Avstikkere og Mister Random er nesten uten tekst, og uten en linjær historie også. Gåtefulle.
I 2007 kom Arne Svingen og Mikael Noguchi ut med Dager jeg har glemt som var bilde og tekst som av og til utfylte, av og til motstred hverandre.
Oppfinnelsen av Hugo Cabret skrevet og tegnet av Brian Selznick er en grafisk roman som har tatt mange virkemiddel fra film, særlig innzooming. Den handler også om film.

Men dette er ikke noe nytt. Allerede i 1941 kom Snorre Sel av Frithjof Sælen ut. Den mottok gode kritikker, også i NS-aviser, helt til det kom fra at boken var en allegori over krigen. Snorre Sel var Norge, spekkhoggeren Glefs var Tyskland/Hitler, isbjørnen Brummelabb var Stalin og hans Sovjet og den godmodige hvalrossen onkel Bart var de allierte. Les detaljene på Wikipedia eller i Store norske leksikon

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Ankomsten av Shaun Tan

En av de fineste historiene jeg har lest, eller retter sagt sett. Det er ingen bokstaver i fortellingen, eller retter sagt ingen bokstaver vi kjenner. Forvirret?

Ankomsten er en fortelling om å være fremmed. Utenfor tid og sted er fortellingen satt, men allikevel så kjent. En mann tar farvel med sin familie, landet er truet og han må finne en plass for dem og bo. Og når jeg lot blikket gli over bildene som skildret reisen hans, og hvordan han kom til det nye landet, den følelsen jeg fikk da er sånn det er å komme til et fremmed sted.

Tegningene er grå- og sepiatonet, detaljerte og realistiske, eller mer presist, vakre. Les denne boken, eller mer presist, opplev den!

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Hvis jeg blir av Gayle Forman

-->

Veronica, Saint Veronica
you can't leave this world behind
So be strong enough to hold on to us
We're still right here by your side
Saint Veronica Billy Talent

Du kan, som jeg, på ett tidspunkt i livet ditt ha tenkt: Dersom jeg dør, hva skjer med de rundt meg da? Dette er det Gayle Forman sin bok Hvis jeg blir handler om.

Mia, 17 år, cellospiller, er forelsket i Adam, rockegitarist. Hun er glad i sine snåle foreldre og ikke minst i sin ni år yngre bror. Hele familien er på vei til å besøke venner og besteforeldre da alt blir svart. Mia våkner opp utenfor sin egen hardt skadde kropp. Boken veksler videre mellom det som skjer her og nå; Mia følger med til sykehuset, ser familie og venner besøke sin ødelagte kropp og at hun tenker tilbake på sitt liv: Du blir bedre kjent med henne, familien, vennene og Adam.

Det er lite religiøst og overnaturlig i boken, hun er ikke et spøkelse og det ingen himmel som venter på henne. Det hele handler om Mia og hennes valg: Å bli, å kjempe seg i gjennom smerte, eller bestemme seg at hun har fått nok og gi slipp på det hele. Du vil få klump i halsen og tårer i øynene. Kanskje må du legge fra deg boken noen ganger. Men du føler med Mia, uansett om hun velger å dra eller kjempe.

Du finner den også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Dette er en del av en Bokbloggturnè, satt i gang av CappelenDamm, der mange forskjellige bokblogger skriver om samme bok.
I går skrev Lin om boken her:
http://www.fullthus.com/blogg/
I morgen skriver Reidun Beate om boken her:
http://wordvommit.ipublish.no/

Boken er nå filmatisert som If I stay er basert på denne boken. her er traileren

Et viktig valg

Takk til Ladybug som var førstemann i bokbloggturneen til Cappelen Damm. Jeg er også så heldig at jeg får være med. Historien er så trist, men også koselig. Jeg smilte for meg selv, hikstet litt og holdt pusten mens jeg leste. Og så ble jeg forarget når bokstavene av og til ble veldig utydelige gjennom tårene. Jeg måtte få vite hvordan det gikk videre. Mitt innlegg legges også inn på min egen blogg Bøker. Jeg gleder meg også til Ninas blogginnlegg i morgen.

Kan ett døgn i et menneskes liv være så viktig?

Mia er lykkelig. Hun har ei bestevenninne, en kjæreste som spiller i et rockeband, er flink på skolen, har verdens beste foreldre og lillebroren Teddy, som hun liker best av alle. Hun spiller cello og elsker klassisk musikk. Vil hun miste alt det andre hvis hun satser på en musikkarriere? Det vanskelige valget tenker hun på mens Beethovens cellosonate nr. 3 spilles i bilradioen.
Så blir plutselig alt det viktige helt ubetydelig.

Boka skifter mellom hva Mia opplever i løpet av dette døgnet og tilbakeblikk fra Mias liv. Disse tilbakeblikkene gjør at jeg blir godt kjent med alle rundt Mia og jeg identifiserer meg med henne og tenker som henne når hun skal ta sitt viktige valg.

Det er morsomt å lese om hvordan Kim og Mia ble bestevenner og gøy når de deler folk inn i kategorier:
Det er folk som liker klassisk musikk. Folk som liker pop. Det er byfolk. Og bygdefolk. Coca-drikkere. Og Pepsi-drikkere. Det finnes fanatikere og fritenkere. Jomfruer og ikke-jomfruer. Og det er sånne jenter som har kjærester på high school, og de som ikke har det. Kim og jeg har alltid gått ut fra at vi begge tilhørte den siste kategorien. s.91.
Det er koselig å lese om Mias foreldre. De snakker om alt mulig og støtter Mia si cellospilling selv om de selv er hekta på rockemusikk. Lillebror Teddy er veldig glad i Mia og vil at hun skal lese for ham, spille vuggesanger på celloen og gi magiske kyss når han har slått seg. På den store hagefesten tenker Mia at "det er sånn det er å være lykkelig" s. 181. Musikerne tar fram instrumentene og vil at Mia skal spille med dem, ikke opptre for dem. Men det blir dystert og skremmende når de snakker om begravelser. Moren som vil at hun og mannen dør raskt og samtidig (når de er 92) og at Mia skal spille i begravelsen.

Forholdet til Adam er i begynnelsen ganske problematisk. Jeg håper at de får hverandre, men jeg forstår også tvilen hun kjenner. Det er kanskje håpløst når han spiller i rockeband og hun egentlig ikke liker rock? "Når jeg var sammen med Adam, følte jeg meg foretrukket, utvalgt, spesiell, men det fikk meg bare til å undre hvorfor meg? enda mer." s. 79
Jeg forstår heller ikke hvorfor boka sammenlignes med Twiligh-bøkene, men kjærlighetshistorien er i alle fall like intens. Temaet ligner mer på Erlend Loe sin bok "Muleum", men har ikke så mye sinne i seg. Det varme, mellommenneskelige i boka minner heller om "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda og skrivestilen til Gayle Forman ligner også på denne forfatteren. Hovedpersonen Mia minner meg om den viljesterke Tessa i "Før jeg dør" av Jenny Downham.
Boka lanseres som ungdomsbok, men passer like godt for foreldre og besteforeldre.