Trash av Andy Mulligan

Kjapt, kjekt og ukjent om en skattejakt i det som kommer ut av en søppelsjakt.  

 Langt fra oss i kilometer og levemåte lever barn og voksne på søppelfyllinger der jobben deres er å finne søppel som kan gjenbrukes på søppelfyllinger store som fjell. Det meste de finner er stupp, dritt, bokstavelig talt. Men en dag finne Rapheal og Gardo en veske som inneholder noen penger, en nøkkel, et ID-kort og et brev. De blir nysgjerrige og bestemmer seg for å finne ut av hva det hele betyr. For selv når politiet kommer susende inn på fyllinga og lover gull og grønne skoger til den som finner vesken leverer de den ikke tilbake. Hverken Rapheal eller Gardo har noensinne hatt grunner å stole på politiet, og det forstår du etter du har lest kapittelet der Raphael blir avhørt av politiet, det er brutalt. Virkelig brutal for blant politimennene finnes det ingen respekt for menneskeliv, det vil si for fattige menneskers liv. Inkludert i hemmelighet blir også den minste og skraleste på hele søppelfyllinga, Rat. Men han viser seg å være en ressursfull ung mann.

Så følger en rå historie der de tre prøver å løse mysteriet. Det fører dem til oppbevaringsbokser, fengsler, luksusvillaer og til kirkegårder på selveste de dødes dag. Det fører dem frem til de som styrer landet og deres skitne hemmeligheter. Historien blir fortalt i all hovedsak av de tre som opplever den, de bytter på å fortelle. Men av og til får andre som tar del i fortellingen slippe til, som den lokale presten og den unge vestlige frivillige. Dette gir litt krydder til fortellingen uten på noen måte å skape krøll.

Denne likte jeg, en skikkelig røverhistorie som skildrer en verden jeg ikke kjente på en spennende måte. Og den føles ekte, de som er med i boken er mennesker på godt og vondt. Du vil bli forferdet over tilværelsene på søppelplassen, du vil bli grepet av historien og du vil heie på de tre guttene på sin heseblesende ferd mot sannheten og skatten som kanskje venter til slutt. For en innsatsvilje, kløkt og ikke minst rettferdighetssans! 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek