Samtale ventar av Marit Eikemo

Trist og morsomt.

En journalist har møtt veggen. Fullstendig. Gjennom NAV får hun et oppdrag fra Universitet i Bergen. De trenger en intervjuer for å innhente dialektprøver, og hvem er bedre egnet til dette enn en journalist? Hun blir dermed sendt til bygda Einvik på Vestlandet, en bygd preget av at industrialderen er forbi.

Hun er ikke fornøyd med seg selv den godeste Elisabeth Brenner. Hun er heller ikke fornøyd med noen andre for den saks skyld. Hun er en overkritisk kvinne som etter den mentale smellen sliter med å finne tilbake til samfunnet. Hun sliter med at hun ikke liker folk, men vil allikevel være nær dem. Så det må gå galt når hun nå skal intervjuet et representativt utvalg av beboere i en liten bygd, allerede på ferjen til Einvik havner hun i krangel med ferjepersonellet.

Hun klarer ikke å være distansert og profesjonell under innhentingen av disse dialektprøvene. Hennes instrukser er at opptaket skal være av en samtale, og hun er ikke den som snakker om vær og vind. Så hennes forsøk på å få disse dialektprøvene ender opp med samtaler som får fram det verste i folk, og i Elisabeth. Hun fornærmer folk, hun lover og lyger, og de hun snakker med misforstår til stadighet. Nå skal det sies til hennes forsvar at hun treffer jammen fler skakkjørte folk enn vanlig er. Og alt dette mens det lakker og lir mot jul.

Dette er en dyster sak om kvinne som fortvilt prøver å komme tilbake til samfunnet etter en mental kollaps, men også en morsom bok med mange minneverdige episoder mellom Elisabeth og hennes møter med de mange karakterene som har blitt igjen i Einvik. Det oppstår mange pinlige situasjoner. Det er også i boken en kritikk av sosiale medier som Facebook. Hvordan vi skaper en fasade som må holdes, sann eller ikke, hvordan vi gjerne vil fremstå som mer vellykket enn godt er og hvor ensom du kan være selv med 100 venner på Facebook.

Dette er en komedie og tragedie, som det ble skrevet så treffende i Dagbladet sin anmeldelse: “En bok som får deg til å le så tårene triller”


Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris. 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek