Jimmen av Øyvind Rimbereid

Dikt! På Ungdomsboka! Nå står ikke verden til 21. desember 2012. Men fra spøk til revolver: Dikt er jammen ikke det letteste å formidle, men Jimmen hadde sine lyspunkt, og da mener jeg spesielt hesten Jimmen som sammen med sin herre forteller sin opplevelse av brytningstiden på 70-tallet da oljå kom til Norge og Stavanger.

Jæren på 70-tallet. Oljå kommer, og det gamle samfunn er på vei ut i minnenes tid. En mann jobber med å tømme “sydra” (skyller, matrester) og en kveld i uken er han nattmann. Med stavangerdialekt forteller han fra sin hverdag der han tømmer avfall for Stavangers befolkning for å levere det til en grisebonde.  Jimmen er hesten hans med sin helt egen stemme, en slags ur-stemme med ord og utrykk i en fabelaktig blanding som blant mye annet gammelt inneholder norrønt. (Det kan være vanskelig å få tak på i begynnelsen dette språket til hesten, men ikke gi opp etter første siden, slik jeg nesten gjord, for det er fasinerende dette talemålet). Hesten opplever og forteller det han sanser uten bekymringer for fremtid eller grubling om fortiden og snakker til verden som om alt han ser er hester.  Det er ganske morsomt når Jimmen alvorlig snakker til Condeepen som taues ut Gandsfjorden som det var en gigantisk, enbeint hest.

Det er flott dette, hvordan en mann og hans hest, representanter for en forgangen tid som møter fremskrittet i form av motorveier og plattformer.  Les også Rimbereid sitt lang dikt Solaris korrigert i diktsamlingen med samme navn. Et Science-Fiction-dikt med et språk som er l33t-speak fra framtiden. Han har en nese for språk, som diktere skal ha, denne Rimbereid.

Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris.  

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek