Dikt! På Ungdomsboka! Nå står ikke verden til 21. desember 2012. Men fra
spøk til revolver: Dikt er jammen ikke det letteste å formidle, men Jimmen
hadde sine lyspunkt, og da mener jeg spesielt hesten Jimmen som sammen med
sin herre forteller sin opplevelse av brytningstiden på 70-tallet da oljå kom
til Norge og Stavanger.
Jæren på 70-tallet. Oljå kommer, og det gamle samfunn er på vei ut i minnenes tid. En mann jobber med å tømme “sydra” (skyller, matrester) og en kveld i uken er han nattmann. Med stavangerdialekt forteller han fra sin hverdag der han tømmer avfall for Stavangers befolkning for å levere det til en grisebonde. Jimmen er hesten hans med sin helt egen stemme, en slags ur-stemme med ord og utrykk i en fabelaktig blanding som blant mye annet gammelt inneholder norrønt. (Det kan være vanskelig å få tak på i begynnelsen dette språket til hesten, men ikke gi opp etter første siden, slik jeg nesten gjord, for det er fasinerende dette talemålet). Hesten opplever og forteller det han sanser uten bekymringer for fremtid eller grubling om fortiden og snakker til verden som om alt han ser er hester. Det er ganske morsomt når Jimmen alvorlig snakker til Condeepen som taues ut Gandsfjorden som det var en gigantisk, enbeint hest.
Jæren på 70-tallet. Oljå kommer, og det gamle samfunn er på vei ut i minnenes tid. En mann jobber med å tømme “sydra” (skyller, matrester) og en kveld i uken er han nattmann. Med stavangerdialekt forteller han fra sin hverdag der han tømmer avfall for Stavangers befolkning for å levere det til en grisebonde. Jimmen er hesten hans med sin helt egen stemme, en slags ur-stemme med ord og utrykk i en fabelaktig blanding som blant mye annet gammelt inneholder norrønt. (Det kan være vanskelig å få tak på i begynnelsen dette språket til hesten, men ikke gi opp etter første siden, slik jeg nesten gjord, for det er fasinerende dette talemålet). Hesten opplever og forteller det han sanser uten bekymringer for fremtid eller grubling om fortiden og snakker til verden som om alt han ser er hester. Det er ganske morsomt når Jimmen alvorlig snakker til Condeepen som taues ut Gandsfjorden som det var en gigantisk, enbeint hest.
Det er flott dette, hvordan en mann og hans hest, representanter for en
forgangen tid som møter fremskrittet i form av motorveier og plattformer. Les også Rimbereid sitt lang dikt Solaris korrigert i diktsamlingen med
samme navn. Et Science-Fiction-dikt med et språk som er l33t-speak fra
framtiden. Han har en nese for språk, som diktere skal ha, denne Rimbereid.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar