Drabant av Øyvind Holen og Mikael Noguchi

1994. 16 år gamle Fredrik har flyttet til Groruddalen med moren.  Hun jobber døgnet rundt, han bruker friheten til å henge rundt på senteret og t-banen og tagger under navnet ”Deks”. Han føler seg synlig når han bomber T-banestasjon. Han treffer ”Senc”, en dyktig graffitiartist, der og sammen må de flykte fra vektere. For Oslo kommune har trappet opp kampen mot gatekunst, det å uttrykke seg på vegger blir vanskeligere. På vidergående er det Camilla  som er motivasjonen for å komme på skolen. Så treffer han typen hennes og det er ”Senc”, som egentlig heter Victor. De finner tonen og spraymaler byen natt etter natt. Men hva skjer når dop kommer inn i bildet? Når langing blir jobben og når Fredrik også finner tonen med Camilla? Skit skjer da.

Min venn Rune kunne fortalt meg denne historien, for dette var ikke mitt miljø som ungdom. Som musikkelsker hørte jeg også på rap, men det grep meg ikke. Men som metall skal hiphop være ”ekte”, og det er det jeg leser, historien, folka og miljøet kjøper jeg glatt. Historien, trekantdramaet, dopleflingen, trøbbel med loven, vel de ingrediensene passer inn uansett når historien er satt. Eneste jeg ikke er fornøyd med er slutten, den er veldig brå. Jeg ville heller hatt noen fler cliffhangersider enn epilogen.

Jeg liker svært godt tegningene til Mikael Nogushi, han gjorde også en flott jobb i samarbeid med Arne Svingen i boken ”Dager jeg har glemt”, og siden et bilde sier mer enn tusen ord, her er de første sidene til tegneserien

Forfatter og illustratør kan sin hiphop, de har fra før skrevet faktaboken ”Hiphop: Grafitti, Rap, Breaking og DJ-ing”. De har laget hver sin spilleliste på WIMP.For spesielt interesserte, her er min Spotifyspilleliste av hiphop:

Hvem er denne for? Det er lesere av denne bloggen som ikke var født da. Først og fremst er den for de som liker hiphop, uansett alder. De eldre kan mimre, de yngre kan lære. ”Drabant” kan bli for oppvekst på 90-tallet det ”Narverne” av Christopher Nielsens var for 70-tallet.

Jeg avslutter med en interessant observasjon i intervjuet med skaperne av Drabant i Klassekampen 5. juni:

- Det vil si, det fins mange romaner og barndomsskildringer fra Groruddalen på 1950- og 60-tallet, men fra 70- 80- og 90-tallet kan du telle på én hånd hvor mange bøker som er blitt skrevet. Det er rapperne som har tatt over ungdomsskildringene fra Groruddalen i dag.”

Her er hele intervjuet. http://www.klassekampen.no/60292/article/item/null

CappelenDamm sin Bokbloggturne har siden august 2009 fått vist fram mange gode barne- og ungdomsbøker. Hver uke får du sju bloggere sin mening om en og samme bok. Denne uken var en av de bloggerne meg. I går var det Silje som skriblet om den (http://siljeblomst.wordpress.com/) og i morgen skal The witch of the north (http://twotn.blogspot.no/http://twotn.blogspot.no/) trolle frem noen ord om boken.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek