Ungdommens kritikerpris

Jeg har de to siste månedene lest bøker for voksne, og har presentert dem for bibliotekarer. De aller fleste av bøkene egner seg ikke her på ungdomsboka. Men noen av dem jeg leste er nominert til Ungdommens kritikerpris 2013/14. Dette er en pris opprettet av Foreningen !Les  og juryene er elever ved de videregående skolene

 

Nominasjonsjuryens mandat er å nominere dei 8 beste norske skjønnlitterære bøkene frå 2013. Bøkene er valgt ut av

- Carina Elisabeth Beddari, kritikar i Morgenbladet.

- Marta Norheim, kritikar i NRK.

- Eskil Skjeldal, kritikar i Vårt land.

De har valgt ut 8 bøkene som juryklassene skal lese, og det er ein av desse bøkene som skal vinne Ungdommens kritikarpris neste år. Av disse åtte bøkene har jeg lest tre:

De svarte skiltene av Lars Mørch Finborud

Det begynner litt sakte med en advokat skal gjennomgå en eiendom som skal tvangsselges. Etter mye om og men kommer han seg endelig inn i huset, og finner ut at det er helt fullt av svarte skilt. Skiltene påtrykket den vanlige mann og kvinne i gata sine skuffelser.

“Søylene besto av tusener på tusener med svarte skilt fylt med fortrengt bunnfall fra tilfeldige menneskeliv” kopier av de blå skiltene som minnes historiske hendleser, de svarte skiltene er nidskilt. “

Eksempel på et svart skilt:

“Lene Uglevik (1914-1986)

Her ble Lene Uglevik frastjålet sin røde ballong av en gjeng med gutter 23. mars 1918. Hun var utrøstelig resten av dagen.”

Han finner også en samling brev, og med de får vi resten av denne ville historien. Brevene er fra eieren av huset til sin kompanjong Gustimoldo. Det er de to som produserte denne galskapen. Via brevene får vi historien om Jutegnask, de svarte skiltene og en meget spesiell bestemor

Hva er Jutegnask spør du? Jutegnask er ting som:

“Karl Ove Knausgårds svenske resept på krem mot bipolar eksem er jutegnask[...] Virginia Woolfs svømmehette likeså”

Dette blir katalogisert og det er noen flotte sider der vi kan lese om jutegnask fra vidt forskjellige kunstnere, gjerne med en liten historie om hvordan bestemor fikk tak i jutegnakset, som her:

Dolly Partons engangstannsbørste (2004)

Stammer fra Bestemors besøk til “Dollyland” i 2004. Parton og Bestemor dro sammen på telttur i Smokey Mountaisn med deres felles venn Judy Ogle. Da Ogle og Parton tok et morgenbad i en kulp på fjellet, benyttet Bestemor anledningen til å knabbe med seg utvalgte objekter fra toalettveskene deres, blant annet denne tannbørsten av luguber kvalitet.

Plast

VG+

JG101353

Beskrivelsene av brevmottakeren og hans mildt sagt spesielle familie er absurde til det komiske, og det er noen innfall her som er helt på kanten. Ta foreksempel E6-pølsen. Far til Gustimoldo elske pølse, og han vil lage en pølse til det norske folk, selve folkepølsen! Så han lager E6-pølsen, en pølse med kjøtt fra påkjørte dyr langs E6. Eller når Gustimoldo påstår at Hey Jude av Beatles var en sang til jødene om å ta Holocaust litt mindre alvorlig.

Boken inneholder de villeste røverhistorier noensinne som glir over i overdrevne feberfantasier. På ett punkt blir det nok vrøvl, men det er underholdende overraskende lenge.

Mørke grener av Nickolai Frobenius

“Jeg hadde skrevet en selvbiografisk roman fra oppveksten min, et mørkt og forstyrrende kapittel i min personlige historie, og aldri før hadde jeg fått så mye oppmerksomhet for et manus, aldri hadde folkene i forlaget vært så engasjerte og entusiastiske”

Boken starter med at hovedpersonen i “Mørke grener”, Jo Udderman, gir ut boken “Krittet”. Men bokens mottakelse blir snart overskygget av privatlivet til Jo. For samtidig som boken kommer ut starter det å skje rare ting. En gammel venn angriper Jo i butikken, en avisartikkel med dødningshode påtegnet kommer i posten, datteren Emma forsvinner og etter en kort men febrilsk jakt finner Jo henne. Men hun er ikke alene, hun står med en mann Jo trodde var død,  Georg Nyman. Nettopp denne Georg var hovedpersonen i “Krittet”, dette “et mørkt og forstyrrende kapittel” i Jo sitt liv. I følge Jo var han fylt av nedrivergleden, av det Søren Kierkegaard kalte “tilintetgjørelsens begjær”, han var tiltrukket av vold og ødeleggelse. Og nå er han tilbake, og han har lest boken til Jo.

Viktig i boken Jo har skrevet er også Katinka. Han var, som alle andre, forelsket i henne på ungdomsskolen. Så blir Katinka funnet drept i en hytte i en skog Jo jogger regelmessig i, og det kommer fram at de to har hatt et forhold. Og du som leser begynner å tvile på Jo sin historie. Har han en side han ikke viser, hva er sant og hva er fantasi? Resten av boken en urovekkende historie der du aldri helt vet hva som foregår i hodet til Jo og hva som virkelig skjer.

Prosten av Jan Jakob Tønseth

Det er forfatterens morfar, Kristen Skjeseth, som det skrives om. Boken er skrevet som en jeg-fortelling, den muntlige tonen passer innholdet. Det er tatt utgangspunkt i de mengder med prekner, korrespondanse og publiserte artikler bestefaren etterlot seg.

Det hele begynner med noen ord om barndommen før det bærer videre til militæret og studier ved det teologiske fakulitet før livet i kirken. Her er tro og tvil, privatliv og prestegjerninger. Store deler av fortellingen foregår i Nord-Norge, der prosten virket årene 1921-1951, nærmere bestemt Vågan, Lofoten.

Det som gjør historien interessant for et større publikum er hvordan verden rundt denne prosten forandres. Du får her presentert hendelser fra rundt 1900 til 1950, de store linjene og de små historiene. Prosten er en aktiv mann han velger sin side i konfliktene som preger dette århundre, han preker sosialisme i kirken. Og sammen med sine barn tar han sine valg, viktige valg, farlig valg under den annen verdenskrig. En stor del av boken er også viet krigsårene 1940-1945.

Så det er også et tidsdokument fra et Norge gjennom to kriger, arbeiderbevegelsen og folkekirkens framvekst. Stort sett fortelles prostens liv kronologisk, men av og til forgripes det eller gås tilbake til hendelser. Det gjør tonen enda mer muntlig, det blir som fortelleren plutselig kommer på noe. Den inneholder mange bibelvers, prekner, sitat og salmer som kan gjøre teksten litt vanskeligere å lese

Det er også en personlig bok, Skjelseth er en Guds mann, men også en med en kjærlighet for de nære ting. Her er mang en hyllest til  de nære ting. Den flotte Nord-Norske naturen vinter og sommerstid, gleden over  en kaffekopp og prosten har absolutt et blikk for pene kvinner.

De fem andre bøkene er

De usynlige av Roy Jacobsen

Arkitekt av Merethe Lindstrøm

Å, høye dag av Steinar Opstad.

Dikt.

Fugletribunalet av  Agnes Ravatn.

Hun er en morsom dame. boken vant p2-lytternes romanpris

Orgelsjøen av Øyvind Rimbereid

Dikt

Jeg er spent på vinneren, og ikke minst kva ungdommen synes om disse bøkene. Det eg fikk høre frå bibliotekarene på videregående skoler var at Fugletribunalet og Mørke grener var populære. 

Bjørn Veen