Med boka Den hvite døden har Harald Rosenløw-Eeg skapt en spennende historie som står solid fast i fortidas Tønsberg. Hele byen livnærte seg av hvalfangsten som foregikk på den andre sida av kloden. Men noen tjente mer enn andre og i boka viser han tydelig forskjellen på rederen som sitter trygt på kontoret sitt og hvalfangerne som risikerer livet langt nedi sørishavet.
Historien om jakten på den største hvalen har vi hørt om før, men med Even som hovedperson, våkner historien opp igjen. Sjømannsskrøner, hemmeligheter og en historie om vennskap virvler rundt i smau og smågater og blir magiske ennå en gang.
Historien om jakten på den største hvalen har vi hørt om før, men med Even som hovedperson, våkner historien opp igjen. Sjømannsskrøner, hemmeligheter og en historie om vennskap virvler rundt i smau og smågater og blir magiske ennå en gang.
Men hva er det med tog og skinner hos forfatteren? I boka Alt annet enn pensum starter historien med at en ung gutt kaster seg foran t-banen og tar livet av seg. I Den hvite døden er guttenes lek på togskinnene som forvarsler på hvor fort det kan gå galt.
De to romanene jeg har nevnt er også som forvarsler for annen stor litteratur og jeg er misunnelig på alle som ennå ikke har oppdaget og opplevd de eldre romanene som forfatteren leker seg med. I Alt annet enn pensum er det Redderen i rugen av J.D. Salinger handlingen spinner rundt. Og i romanen om Even og faren hans er det Moby Dick eller den hvite hvalen av Herman Melville.
Nå burde kanskje forfatteren være politisk korrekt og ta avstand fra hvalfangsten og historien til Vestfold-byene, men jeg er glad for at han ikke gjør det. Selve fangsten, slaktingen og kokingen blir nøye beskrevet, men uten noen moralsk fordømmelse. Det oppleves selvfølgelig brutalt og ekkelt for oss, men det var hverdagsliv for beboerne i disse byene for ikke så veldig lenge siden.
Men likevel kan det tenkes at forfatteren med sin skildring får oss til å tenke på menneskets grådighet og menneskets utbytting av ressursene som jorda har.
Skrevet av Aud Jorunn Haugen Hakestad, Sandnes bibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar