1920. Vi har luftskip som går mellom de store byene, mange har automobiler
som de kan kjøre på gode veier og de fleste har billige leiligheter. Men ingen
har noe de skal si om hvordan Norge skal styres. SpesialPolitiet holder
befolkningen nede med hard hånd. Og fra Nordsjøen strømmer oljen opp, og penger
inn i statskassen. De rike blir rikere, de fattige stadig fattigere.
I dette 1920 møter vi Håkon Lie, sønn av opprøreren Karsten Lie. Hans
far er en skygge av seg selv etter lang tid i Akershus fengselet, moren er død
i det samme fengsel og nå sitter storesøsteren Maria der. Desperat etter penger
bokser Håkon ulovlige kamper om penger. En serie med uheldige hendelser leder
ham til et bankran som går fryktelig galt, så blir det forhør, fengsel og tilslutt en
dom på ti års straffearbeid på oljeplattformene i Nordsjøen. Her ute er har arbeiderene ingen rettigheter, hverken helse, miljø eller sikkerhet blir ivaretatt. Det finnes ingen solidaritet blant arbeiderene. Er dette slutten for vår unge helt?
Det er en hard verden vi møter, befolket med harde
folk. Fattigdommen føles på kroppen i boken, sult og kulde er dagligdags. Det
er en dyster verden dette, den føles Steampunkaktig, med diktatur, luftskip,
gigantiske plattformer og enmanns-glidere.
Boken leses fort. Den er kort og kontant som en uppercut. Og som etter
en uppercut svimler du litt etter å ha lest boken. Mye blir sagt og gjort på få
sider. Det er ikke en bok full av beskrivelser du kan nyte i ro og fred. Dette
er en rå bok som lamslår deg!
Bok to, 1957 http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/10/1957-av-jon-ewo.html
Bok tre,1992: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/1992-av-jon-ewo.html
Bok to, 1957 http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/10/1957-av-jon-ewo.html
Bok tre,1992: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/1992-av-jon-ewo.html
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar