Det hele begynner med en e-post. En e-post fra Elias til en helt
ukjent jente han kun har sett på 37-bussen med en blå perm i fanget. På denne
permen var det skrevet en e-postadresse. Når Elias skriver kvelden 11. september
har han ikke sett jenta eller permen på bussen på lenge. For selv om hun har sluttet
å ta bussen har ikke han sluttet å tenke på henne.
Og så får han svar, dagen etterpå. Så får vi en søt og spennende
historie fortalt gjennom e-postene som går fram og tilbake mellom Elias og
denne jenta som kaller seg S. Han er 16, hun er 17.
Husk å se på tidspunktet e-posten er sendt, det skaper noe av dramatikken. Du
kjenner det i magen som Elias når minutter, timer, dager går uten svar. Det er
spennende når Susanne venter på svar om Elias har funnet permen, for du vet at
så lenge han ikke svarer kan det ha skjedd noe.
Hvor er den blå permen? Og vil de to noen gang treffes IRL?
Det er en god tittel, det å skrive en e-post til noen du ikke kjenner,
vel, det blir pinlig uansett. Og det er en god bok. Jeg hadde bare tenkt å ble
kjapt gjennom den, så plutselig hadde jeg lest den ut. Og jeg tror mange kan
kjenne seg igjen i å møte noen nye og bli kjent med dem gjennom skjerm.
Elias skriv på nynorsk, Susanne på bokmål. Akkurat som forfatterene.
Og boken ble skrevet som den presenteres, som e-post mellom to forfattere som
ikke egentlig kjente hverandre så godt.
111 sider, utgitt på Aschehoug forlag. Plukket plutselig opp på Gjesdal ungdomsskole sitt skolebibliotek.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar