Den onde arven av Thomas Enger

”Det er mange spenningstopper, og derfor forventer du at det etter hvert vil bli kjedelig, men tvert imot blir det bare mer og mer spennende for hver spenningstopp. Du bare fortsetter og lese og mister helt tid og sted, og alt som har med omverdenen å gjøre. Du blir slukt inn i en verden full av mystiske og merkelige hendelser som får deg til å grøsse!”

Sol Pauline Hansen (Skole: Kila skole, 9A)

-          Fra kommentarfeltet til Uprisen sine hjemmesider

Vi befinner oss i Holloway, nærmere bestemt på en fraflyttet gård kalt Woodsview like utenfor denne småbyen. Her bor 16 år gamle Julie sammen med sin farfar. Hennes far forsvant sporløst like etter hun ble født, og hennes mor har vært innlagd på sykehus siden det. Livet har vært hardt til nå, de er fattige og hun mobbes på skolen. Etter en ekstra kjip dag på skolen skulker hun neste dag og drar heller inn i Uhuriaskogen som gården ligger ved siden av. Der inne blir hun dratt mot et rødt lys, med “lange, dansende tråder” over himmelen. Hun finner en eske som pulserer med dette røde lyset. Det hun finner i esken forandrer alt for alltid.

Tvillinger, magi og arv. Mystiske krefter, onde hensikter, gode intensjoner. Overfall, kidnappinger og ikke minst, mørke, mørke familiehemmeligheter. Det skjer mye her.  Boka virker ganske filmaktig med bruk av engelske navn, korte kapittel nesten som scener og de stadige spenningstoppene. Kanskje det er en av grunnene til at den vant Uprisen. Ungdommens egen litteraturpris, stemt fram av ungdommen selv? Det stiller uansett meg i dårlig lys at jeg ikke ble særlig begeistret. Men her er i alle fall tre ting Ungdomsboka ikke likte med årets ungdomsbok 2014

1. Jeg ble ikke kjent med noen av personene.

- I denne boka er det avdekkingen av hemmeligheter som er motoren i historien. Det blir hele tiden avslørt nye sjokkerende hemmeligheter om Julie og hennes familie. Menneskene i historien er der kun for å få fram nye puslespillbrikker i mysteriet med Julies familie, folk her dør for å få mer dramatikk.

2. Det var ikke alt som hang sammen

- Boka består av en lang rekke dramatiske scener, men det virker som av og til det har vært så spennende å skrive at forfatteren ikke helt har hengt med selv. For eksempel gjemmer Julie seg for innbrytere i det gamle huset. Høyt oppe på en hylle ligger hun og hører farfaren bli forhørt og slått, men unngår selv å bli oppdaget. Neste kapittel henger hun plutselig utenfor vinduskarmen mens skurkene går ut. Hvordan kom hun seg dit? Og hvorfor?

3. De engelske navnene fungerte ikke for meg.

- Alle egennavn i boka, folk og plasser, har engelske navn, Det føles som en hvilken som helst tv-serie plass, uten noen form for særpreg. Dermed får jeg ikke helt tak på hvor vi er og hvordan det ser ut her.

Dette viser vel at skal ungdommen lese er det spenning, spenning og atter spenning som er tingen. Og det skal boka ha, den er tettpakket med nettopp spenning.

Boka er med i årets txt-aksjon, den er 347 sider langt og er gitt ut av Gyldendal forlag. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek