Stripeserier fra Egmont

Det hele begynte med Donald Duck og Co. Hver uke et nytt Donaldblad. Så ble jeg eldre og begynte å lese Pusur, 80-tallsikonet som hatet mandager, elsket lasagne og nå er glemt av de fleste.Med Tommy og Tigeren ble jeg en samler og trålte bruktbuer etter de første bladene. Tommy og Tigeren er ikke glemt, og det er fremdeles morsomt. Alle nye serieblader som kom, Ernie, Reservatet, Lagunen, Humorparaden, Herbert (Dilbert), Get Fuzzy ble kjøpt. Dette foregikk til noen år siden da jeg kjøpt jeg mitt siste Nemi og det var slutt på månedlig innkjøp av tegneserier. Siden det har jeg lest serier mest på nett, som Sinfest, xkcd og alt rart lagt ut på nettserier.no (med Tony som høydare til nå!).

Plutselig en dag lå et lass bøker fra Egmont forlag på pulten min. Noen der mente tydeligvis at det var for lenge siden jeg hadde lest tegneseriestriper. Jeg tok bøkene med hjem litt spent for noen gamle kjente tar du opp tråden med som de siste 10 årene ikke var gått, andre er blitt gamle ukjente. Her var det som vi aldri hadde skilt lag.

Lunch: Godt forslag, men nei.

Til tross for at jeg jobber i offentlig sektor får også jeg glimt av ledere og mellomledere med moteord og støvler i munnen, full av omorganiseringsiver. Til alle dere framoverlente, husk disse ord:

«Vi arbeidet hardt, men hver gang det begynte å fungere, ble nye planer om omorganisering iverksatt. Jeg lærte meg senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte hver ny situasjon gjennom omorganisering, og jeg lærte også hvilken vidunderlig metode dette er til å skape illusjon om fremgang, mens det i virkeligheten forårsaker kaos, ineffektivitet og demoralisering.»

-Gaius Petronius, som etter et langt liv som tjenestemann i keiser Neros administrasjon, døde i år 66 e.Kr

Nemi: Med Grimm og gru

Jeg har fått med meg at Nemi hadde fått seg type og vært nysgjerrig på hva som hadde skjedd. Nå vet jeg det. Jeg regner med han har noe med Pete Steele å gjøre, de to ligner voldsomt, og Type O Negative er dypt savnet. Nemi leser jeg med et smil.

  

 

TegneHanne: Ambisjoner minus gjennomføringsevne.

Jeg lo høyt fra første side og fortsatte å le gjennom hele heftet. Gir igjen ordet “blogg” en positiv klang, bare det en bragd!

 

Radio GaGa: Utvidet sendeflate

Dersom du liker en rød tråd i vitsene er Radio GaGa et godt valg. Ville historier fortalt gjennom striper med gode punchlines. Det hjelper også å minne Queen sin flotte sang med samme navn.

Pondus: 15 tenner i en pose

Det er to utrolige ting med Pondus.

1. 15 bøker og det føles ikke slitt, gjentakende eller utdatert
2. hvorfor låner 9 år gamle jenter Pondus? Hva er det her de gjenkjenner seg i og ler høyt av mon tro?

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek