Magnus Chase og gudene fra Åsgard 1: Sommersverdet

«Det virket som om mange norrøne historier hadde det samme budskapet: Det var ikke alltid verdt prisen å vite ting. Dessverre for meg hadde jeg alltid vært av den nysgjerrige typen.»

Magnus Chase lever alene i Bostons gater. Moren hans ble drept av det han er overbevist om var ulver for to år siden og faren har han aldri visst hvem var. I løpet av kort tid snus dette livet på hodet. Det begynner med at onkelen moren advarte mot tråler gatene på etter ham og det ender med at Magnus står ansikt til ansikt på Longfellow bridge med en ildkjempe som kaller seg Surt. De sloss. Så dør Magnus. 50 sider ut i boken og hovedpersonen dør. Du så ikke den komme? Men å være barn av en gud har sine fordeler og selv ikke døden kan stanse historien som nettopp har startet for Magnus.
Synes du de gamle gudehistoriene er kjedelige? Rick Riordan har pustet nytt liv i dem, først med Percy Jackson og greske guder, videre med de egyptiske sammen med Carter og Sadie Kane før nå Magnus Chase og norrøne guder står for tur. Felles er at Riordan tar de gamle historiene inn i vår tid og gjør sin egen versjoner av dem. Det er spennende og ikke minst morsomt.

«Akkurat sånn føltes det da jeg så Fenrisulven.

Jeg hadde hørt alle disse skrekkelige historiene om ham […] Jeg hadde ventet meg en ulv som var større enn King Kong, med flammekasterpust, dødsstråleøyne og lasernesebor.

Det jeg fant i stedet var en Ulv på størrelse med en ulv.»

De norrøne gudene var på godt og vondt superutgaver av de som trodde på dem. De var sterkere og vakrere enn vanlige dødelige med store evner, fra å lage torden til runemagi. Men gudene var ikke større enn de begjærte folk og ting, de ble lett fornærmet og holdt nag.  Du kunne blote og be til Odin krigsguden før slag, men dersom det passet ham så svek han deg på slagmarka. Tor var sterk, men ikke særlig smart, Frøya veldig pen, men altfor glad i alt vakkert som førte fort til problemer. Loke er en fyr du ikke kan stole på, men han er lur og finner løsninger. Jeg liker det i boka når Tor sier han savner Loke, gudeverden er som vår, ikke enten bare svart eller hvit, men som oftest grå.

Men det er et alvor her også. For gudene vet at Ragnarok kommer, enden på alt, og de jobber iherdig for å utsette det. Mot dem står de som ikke kan vente på å se verden brenne, og Magnus Chase havner midt opp i denne kampen.


For deg som kan din Edda er det moro å se hvordan Riordan vever inn de gamle historiene, han kan stoffet og gjør det til sitt eget. I vår gamle gudetro var det ni verdener, alle knyttet sammen med Yggdrasil, verdenstreet. I denne boken er Boston, USA, midten av treet og den enkleste veien mellom de ni verdene. Så det var derfor vikingene prøvde å nå Amerika … Han får fram forskjellen på Vanene og Æsene og med sin arabiske Valkyrje viser han hvor langt vikingene faktisk reiste. Størrelsene som blir beskrevet, Breidablikk, Skiringssal og alle de andre gudeboligene var store i sagaene, i denne boka er de enorme! Tonen er amerikansk, alle har alltid en god kommentar ansikt til ansikt med fare. Men tonen er ikke så langt unna originalene som du tror. Om du ikke har lest den gamle Edda kan du plukke opp Tor Åge Bringsværd sin serie «Vår gamle gudelære» på biblioteket eller nyte Peter Madsen sin tegneserie «Valhall». Snart kommer også «Norse mythology» av Neil Gaiman på norsk.

Lurer du på om denne boka er noe for deg? Les kapitteloversikten. Der finner du overskrifter som «Kom til mørkets rike. Vi byr på fylte kjeks», «Den lille stygge ulven» og «Hvordan drepe kjemper på en høflig måte». Enten liker du det eller liker du det.

Du treffer ikke alle gudene i første boken, Ragnarok venter fremdeles og en viss gud har også klart å somle vekk hammeren sin. Heldigvis er oppfølgeren allerede klar, «Tors hammer» heter den. En tredje bok er på vei, «De dødes skip».

Boka er gitt ut av Vigmostad og Bjørke og er på 522 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen Gjesdal folkebibliotek

PS: For fansen: Magnus er søskenbarnet til Annabeth Chase, så alle bøkene foregår i samme verden