Antiklimaks: Heller mot enn for! av Siri Pettersen

Hadde noen sagt til meg i 2003 at den tegneserien du leser nå, med de blitz-aktige, politiske, veldig urbane typene snart skulle forsvinne og hun som skriver og tegner den skal skrive et fantasy-epos det vil gå gjetord om, vel, jeg hadde ikke trodd det. Men denne tegneserien er skrevet av Siri Pettersen, du vet, hun med “Odinsbarn”, “Råta” og “Evna”. Bøker oversatt til 3000 språk, feiret av alle og generelt fantastiske!

Fortidens synder kommer frem, her med god, god hjelp av redaktør, forfatter og kjempefan Tonje Tornes. Antiklimaks er en stripeserie med en ganske spesiell gjeng:

Ante, anarkist og småkriminell fyr med et (skjult) godt hjerte.

Karianne, aktivist, sint på verden, og villig å gjøre noe med det

Joakim, aktivist, nå journalist, og Mer villig å gå på akkord med idealene sine.

Trude, elsker delfiner, små, søte pelsdyr og tror på det beste i menneskene. Blir ikke alltid skuffa, men veldig ofte.

Pål, kjempeskjev og en skeptiker på jakt etter meningen med livet

          Neo, en etterlevning fra dotcom-bølgen fra forrige årtusen. Datanerd.

          Bunni, Hun trener mye, ser godt ut og vet det. Handlekraftig og slagkraftig verbalt.

På den ene siden har tema holdt seg overraskende bra, mange av tingene som da var smalt og sært er nå vanlig, som kosthold uten kjøtt, pelsforbud, databruk. Så på den andre siden griper jeg meg i å tenke hvem denne gjengen hadde vært i 2018.

Bunni hadde klart seg godt, trening har vel aldri vært mer inn? (men pene jenter klarer seg vel uansett?

Neo kunne gått begge veier, 4-chan-monster eller Bitcoin-millionær (eller driftsansvarlig IKT-medarbeider i liten kommune)

Pål, skeptisk og homofil, en mann av 2018, han hadde stortrivdes.

Trude kunne funnet sin boble på internett og stengt ute den fæle verden.

Både Joakim og Karianne hadde hatt hatt nok saker å kjempe mot fremdeles. Han hadde skrevet click-bait-saker og hun hadde rast mot dem i kommentarfeltet

Ante, kriminalitet lønner seg enda. Ser for meg ham som eiendomsmegler eller en mann med fingeren i finanskrisen i 2008.

Denne fikk jeg tilsendt av forlaget. Takker og bukker!

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Vegandi 2: Draumsende av Asbjørn Rydland

“Draumsende” byrjar der bok ein, “Galderstjerna” slapp. Rett på. Så om det er ei stund sidan du har lese den fyrste boka, ta ein liten kikk på den. (Her er Ungdomsboka si meining: http://ungdomsboka.blogspot.com/2016/12/vegandi-1-galderstjerna-av-asbjrn.html) Eirik, Khalid og Maria slapp unna sist, men draumar heimsøkjer Eirik, han er ikkje ferdig med den verda han fann i dataspelet Reborn. Det skal visa seg han har ei større rolle i denne verda enn han hadde trudd. Dei tre drar attende, og denne gongen treff dei andre Vegandi, men desse er ikkje så venlege som Lambert var. Dei lurar på kvar Eirik fått kreftene sine frå? Om han er ein utvalt eller ein trojansk hest for ein fiende? Kva betyr møtet med dei tre nornene, norrøne skjebnegudinner, som viser at Eirik sin skjebne er meir omfattande enn nokon kunne tenkje seg. Kampen vert teken med inn i vår verd, og det tek av!

Når ei historie er delt opp i tre er del to den vanskelege. I den fyrste del vil alt verke nytt og spanande, ei verd å visa fram, nye folk å verte kjent med og ei historie å byrje på. Den siste delen knyt (forhåpentlegvis) alt saman til den store finala der du får vete korleis det går. Del to vert ei bru mellom desse, ei transportetappe som skal ta deg frå byrjing til slutt. Det er ikkje lett å få den til å stå på egne bein. Og i Rydland sin del to er det mykje snakk og lite handling. Hadde det ikkje vore for noko som dukka opp frå havdjupet under seglturen kunne denne boka fort bli sett halvveis-lest tilbake i bokhylla. Men siste tredjedelen gjer opp for dei fyrste to-tredjedelane. Eirik, Khalid og Maria kjem til slutt tilbake til vår verden. Og her skjer det ting, store ting, det tek så av! Det er slutt på å lata som, hanskane er av og den siste kampen er i gang. Khyrie-kjemping, trøbbel i Roma og avsløringa kven Reven er. Og den siste setninga. Oj oj oj!

Boka er gitt ut av Samlaget, den er på 347 sider og finnes som ebok i eBokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS. Det er ingen regel utan unntak. “The Empire strikes back” er fantastisk, til tross for å være del to av en trilogi.

Kjemiske hjerter av Krystal Sutherland

Det var et mørkt og stormfullt forhold …

Harry Page er 17 år, går siste år på high school og vet ingenting om kompliserte forhold før Grace Town hinker inn i klassen hans. Han har to bestevenner, lesbiske Lola og australske Murray, og er fornøyd med det. På hjemmefronten finnes en mye eldre søster som terroriserte skolen og to foreldre som enda er forelsket. Han har aldri vært forelsket, mer irritert seg over alt dramaet i venner sine forhold og beundret foreldrene sine “evige kjærlighet”. Men forelskelse er ikke noe du kan forberede deg på, og du kan aldri være klar for en person som Grace Town …

Harry treffer Grace igjen på rektors kontor da han forventer å bli tildelt rollen som redaktør for skoleavisen, en jobb han har jobbet lenge og hardt for. Men den tilbys Grace. En jente som akkurat har ankommet skolen, som kler seg i gutteklær, går med stokk og har tvilsom hygiene, ikke akkurat drømmedama, eller? Og hva vet hun om skriving? Når hun så på toppen av det hele avslår jobben og bare går, sprekker det for Harry! Han følger etter henne for å skjelle henne ut. Det går ikke som han trodde. Ikke i det hele tatt. Harry forelsker seg i Grace, han faller fullstendig for en jente han ikke kjenner, en jente med en mørk, mørk bakgrunn og et vanskelig liv. Det blir vakkert, og det blir vondt.

Det er amerikansk, og med det mener jeg store følelser, mye dramatikk og morsom dialog. Men det stikker ikke alltid så dypt. Jeg synes kanskje Harry sier det best på slutten når han kaller seg kun er en biperson i denne historien. For vi opplever kun Grace gjennom Harry, hun sier gang på gang at hun er ikke det han tror hun er, og dermed ikke den vi tror hun er. “Historier med lykkelig slutt er bare historier som ikke er slutt ennå”.

Noen forhold er så fulle av følelser, mange og kompliserte, at de blir ustabile. Noen forhold kan ikke vare selv på tross av at begge gjerne vil. Det er vondt når det ikke funker, jeg vet, jeg har prøvd og er glad vi gjorde et forsøk. Jeg kjenner så godt igjen den følelsen Harry har, du kan ikke ta et steg tilbake igjen etter det første kyss, du kan ikke stappe alle de store følelsene tilbake. Det er alt eller ingenting! Men det går godt, for tiden leger sår, du finner andre, bedre. Minnene har du, for selv om det er komplisert er det også noe du husker resten av livet. Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket.

Boken er på 318 sider. Den er gitt ut av Gyldendal forlag. Den finnes også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Recover av Torbjørn Moen

"Det er slutt”. Tre vonde ord de aller, aller fleste vil høre i løpet av livet sitt. For det er vondt når den du elsker ikke lenger elsker deg, og når boka begynner elsker ikke Linda Røyse lenger Josse. Han faller helt sammen, det er så vondt, så trist, så fælt å lese hvordan han ydmyker seg i siste desperate forsøk på å få henne tilbake i begynnelsen. Han innser selv til slutt at han må komme over Linda Røyse, men hvordan? Etter et plutselig sammenbrudd hos en kamerat fra klassen får han uventet hjelp. Kameraten Truls går systematisk til verks og lager en liste over ting som kan hjelpe Josse å glemme Linda Røyse. Så går de i gang!

Blant alle rådene Truls kommer med er det å høre andre sine erfaringer med å bli dumpet kanskje det fineste. Det fører til historier fra Josse sin bestefar, Truls sin storebror, en fremmed på bussen og Josse sin egen far. De er alle forskjellige, og fine. Innimellom alle de rare rådene får vi tilbakeblikk på forholdet som Josse og Linda Røyse hadde.

” Vil du ha ballen, vennen min?” smilte hun med kveldssola i de grønnspraglete øynene. “Prøv å ta den da!”

Jeg tror det var da jeg ble forelska i henne.

Og mitt første framstøt mot henne var å jumpe fram med et brøl og klippe henne ned som ei ungbjørk.

Denne var morsom og fin. Alle som har blitt dumpa vil kjenne seg igjen, og det vil også alle som har eller er forelsket. Om du bør prøve alle rådene til Truls for å glemme eks-kjæresten, vel, ikke helt sikker på det. Min første kjæreste het også Linda og var fotballjente, hun dumpet meg før jul. Jeg tror jeg fremdeles har ringen jeg hadde kjøpt til henne, fremdeles innpakket. Men det gikk bra. Så ta det fra meg, du kommer over henne eller han.

De fleste sangene skrevet handler om kjærlighet. Da er det naturlig at en god del av dem handler om at kjærligheten går over. Her er den jeg kom på når jeg leste tittelen:

Recovery av Frank Turner

Boka er på 183 sider. Den er gitt ut av Omnipax.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Truls kan du lese mer om i de ville bøkene: “Jenta i speilet” (Truls blir jente) og “Mannen i speilet” (Truls reiser i tid). I en tredje bok, “Dagene med Kalamandra”, er det Gunnar som havner et helt annet sted. Anbefales!