Den lange versjonen:
Hva
er et navn? Den blomst vi kaller rose vil dufte deilig, navnet uansett.
- Fra Shakespeare
sitt skuespill Romeo og Juliet
Til reisefølge har
jeg hatt skikkelser som Thufir, Fafhdir, Cirdan og Arja
I Odinsbarn
reiser jeg til Mannafall sammen med Hirka
På fantastiske
reiser til steder aldri sett, sier navn så mye. De setter stemningen for
stedet. Gode navn gir stedet eller personen det lille ekstra som gjør at de
stiger levende frem for deg. For meg hadde ikke navnene i denne boken denne
magien for meg, dermed tok det litt tid før boken våknet til liv for meg. Men
da den våknet tok den jammen meg av gårde, og jeg klamret meg fast på denne
fantastiske ferden gjennom en verden inspirert av det norrøne og orientalske.
Tenk deg at du
alltid har trodd du var som alle de andre, det er lett å tenke seg. Så
finner du ut at du er spesiell, dette er ganske vanlig i fantasy. Men så kommer
vrien! Du er ikke utvalgt til å redde verden, født med magiske evner eller er
en tapt prinsesse eller prins. Neida! Det spesielle er at du er det som barn
blir skremt til sengs med, du er et mennskr! En halelaus! I deg bærer du
sykdom, i deg finnes råta!
Hirka bor sammen med faren sin utenfor landsbyen Elveroa. De er
urtekyndige og alltid hjulpet folk uten å selv være en del av landsbyen. Hirka
er haleløs, kun et lite arr er igjen av halen hun i følge faren mistet til
ulvene da han fant henne som spedbarn.
I tre år hadde hun Rime an-Elderin som venn og motstander i kappestrid.
Han var av høy ætt, og var ventet å ta sin rettmessige plass i Rådet som den
yngste noensinne. Istedenfor vendte han ryggen til det som var igjen av
familien og valgte militæret. Nå er han tilbake i Elveroa.
Den som derimot tar plass i rådet etter farens død er Urd Vanfarinn.
Han har en plan, og han har dårlig tid. For Urd har i overmot åpne ting som skulle
forblitt lukket, og den tette kragen rundt halsen skjuler hans mørkeste
hemmelighet. Han har sine mål innen rekkevidde, han må bare få rydde
fortidens synder av veien.
De dras alle mot
Mannafall som er hovedstaden, rådsbyen og forsvarsverket mot Blindbol, der de
blinde kom fra og truet hele verden. Her gjennomføres Ritet som gir beskyttelse
fra Seeren mot de blinde. Alle skal gjennom dette før de blir voksne. Problemet
til Hirka er at for å gjennomgå Ritet må du favne, det er en slags magi. Det
kan ikke Hirka, hun føler ikke Evna, hun er jordblind.
Sammen forteller
disse tre første del av historien om Ravneringene. Det handler om makt, både viljen til å
haden , men også friheten til å la den gå. Det handler om å innse at ikke alt er som
det ser ut, og at alt ikke trenger være som det alltid har vært. Viljesterke
Hirka, edle Rime og slue Urd, de er bare tre av mange minneverdige karakterer
som jeg synes på mange måter gjorde boken så bra.
Det er ikke bare
rent trav dette, men med alt som skjer og alt det flotte du ser gjør at du
glemmer det som lugger litt.
Jeg fikk denne boken i posten av
forlaget sommeren 2013, og gledet meg lenge til å lese den grunnet det
fabelaktige omslagsbilde. Boken er også på kortlisten til Bokbloggerprisen 2013 i kategori åpen klasse. Mange bloggere har lest og likt elsket denne.
Boken er med i årets txt-aksjon, er på 615 sider, gitt ut av Gyldendal. Finnes også som ebok i
eBokBib (finn gratisappen i Appstore eller Google Play)
Bjørn Veen
Gjesdal
folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar