Perfekt ondskap av Arne Svingen

Hva om det ikke var du som fikk telefonen din til å falle fra bordet og fikk skjermen knust? Hva om flekken på den helt nye jakken din ikke kom av uforsiktighet? Hva om det ryktet om han i parallellklassen du lo høyt av og spredte videre av ikke var sant. Hva om noen stod bak det hele? Det var i så fall Skage.

Skage, 17 år, bor alene uten familie og er ond. Han gjør verden verre for andre. Det er lett i et land som Norge, hvor folk flest stoler på hverandre. Her kommer langt om du driter i andre. For ingen i Norge tror at andre er onde. De har bare hatt en vond barndom, hatt noen fæle opplevelser, tatt noen feil valg. Men i denne boken er altså Skage ond. Han sier det selv, og han forklarer hvorfor:

«Uten ondskap hadde simpelthen ingen lagt merke til godhet.  Og tenk så kjedelig og banal verden ville vært? Snill er grått og forutsigbart. Ondskap, derimot, er gøy, det er fantasi og kreativitet, det er sånt som gir livet farge, lukt og smak. Det er godt mulig fargen er mørk, lukten river i nesa og smaken får folk til å brekke seg, men det er faktisk kunnskapen om alt som er fælt og vondt, som får folk til å elske alt de synes er fint.»

Dette er en psykopat-bok. Hovedpersonen Skage er morsom, sjarmerende og fullstendig uten skrupler. Han frir til vår mørke side, for alle har den. Det begynner uskyldig, vi ler alle av folk som faller (Min mor så for lenge siden ei jente i stramme bukser med hendene godt plantet i ned i bukselommene. Jenta snublet, og klarte ikke ta ut hendene for å ta imot fallet. Mor ler enda av minnet), men det blir mørkere. Glasskår i sko til fosterforeldre, han lurer folk til å gå på rød mann, det blir drøyere og drøyere, og når Skage sender en liten unge i en retning og den fortvilte moren i en annen, hvor mørkt skal det bli?

En uformell psykopat-test: Ei jente går i begravelsen til moren sin. Der møter hun en mann hun ikke kjenner. Jenta synes mannen er helt fantastisk, han er virkelig drømmemannen og hun blir forelsket i ham med der og da. Men mannen forsvinner uten at hun får navn eller telefonnummer. Et par dager senere dreper jenta sin egen søster.

Hva var motivet for å drepe søsteren sin?* (svar til slutt)

Leserne, de som ikke er psykopater, håper jo at Skage skal bli snill. Og når Mathea flytter inn i leiligheten under Skage så tennes en gnist og et håp. Nå skal det sies at gnisten oppstår når Mathea består psykopat-testen til Skage. Hun vil heller ha fem millioner enn å redde en uskyldig. Men vi håper jo at Skage skal forandre seg. Og det skjer, han blir bedre kjent med seg selv, men kanskje ikke helt sånn vi tenker oss. Alt går ikke godt.

Dette er morsomt, mørk og tankevekkende. For vi lar oss sjarmere, vi ler med Skage (det er bedre å le med enn å bli ledd av) og vi blir litt sjokkert. For i bøker og filmer, der er det jo de snille som vinner til slutt. Men det er rart, vi har en svakhet for de slemme, det er igjen noe med styrke. Slem og sterk appellerer mer enn snill og svak. Det virker som noe som henger igjen fra en fjern, fjern fortid. Jeg mistenker dette er grunnen til vi ikke blir kvitt mobbing.

Denne ligner på Primitivt pungdyr, men bare enda drøyere! Begge med en hjemme-alene-fest som tar HELT av. http://ungdomsboka.blogspot.com/2015/02/primitive-pungdyr-av-arne-svingen.html

Jeg leste boka som ebok på Allbok. Den er gitt ut på Gyldendal, papirboka er på 192 sider.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

*Svar: Hun drepte søsteren sin for å kunne se mannen igjen.