Supernova av Peder Hornseth Nygaard

Fantastisk! Len deg tilbake og bare nyt. Stil, farger, utsnitt, timing, scener, alt bare faller på plass, og i løpet av få sider er du dypt inni historien. Jeg er imponert!

Velkommen til en verden både truet og avhengig av monstre, Makinas. En verden som snubler seg videre, hele tiden bare øyeblikk fra utslettelse. En gammel jeger, Finn, einstøing av valg, jakter Makinas for deres blod. Det blodet holder hele menneskehetens hjerter i gang. Et mystisk signal leder ham til en unge jente, Nova, og dette er deres ferd videre.

En byrde du bærer blir alltid lettere når du deler, men det er ikke alltid like lett å dele. Hemmeligheter og gåter driver historien framover, og bruken av minner og ganske vonde hendelser gjør at du blir glad i, du får vondt av, du heier på og du undres av både Finn og Nova.

Litt Death stranding, Last of us, The Witcher og kanskje Neon Genesis Evanglion og en dæsj Stand Still Stay Silent, men denne verden står på egne bein. Det er det kule. Denne historien er ikke så ny at den blir fremmed og ikke så likt noe at det blir en kopi.

Det eneste som trekker fra 10/10 er at det merkes at forfatteren nok har lest mest engelsk, det og jeg blir ikke helt venn med fonten. Men dette er flisespikkeri. For en helt fantastisk opplevelse!

Boka er gitt ut på Bonnier forlag. Håper snart nummer to kommer ut. Den er med i årets tXt-aksjon.

 

 

Her er to andre tegneserier som kan ha gått under radaren

Skyverdenen, Zoias kjerne 1 av Tessa Nelissen

Lea blir med i Sora-elitene sammen med bestevennen for å løse mysteriet med sin brors død. Hun plukker opp kjente og ukjente inn i mysteriet og det blir fort dramatisk. Store kamper, store ord, men en egentlig ganske snill historie.

Det er en manga som aldri står stille med en helt egen stil, særlig fargebruken er veldig kul. Er også rå på temposkifter i historien. Den er kanskje ikke så følelsemessig innvolverende, men alltid helt episk!

 

Skyggevenn, Owin Undring 1 av Marthe Øiaas Thomassen

Dette er en mye voksnere tegneserie enn du tror. Du blir lurt av Disney-tegnestilen, dette er ikke Disney-prinsesser eller Nordlys, det stikker dypere og er mer annerledes enn du forvente. Det har litt med fortellerteknikk, den tar seg tid og lar forhold utvikle seg, og med forholdet mellom undringen og heksen, som ikke er rett fram. Episkheten her er tatt kraftig ned til tross for en ganske magisk verden. Den føles hverdagslig til tross for fabeldyr, hekser og magi. Historien snakker mye om den delte verdenen, om de to ulike rasene og den store pakten, men sier ganske lite. Men forholdet mellom Owen som er undring og fange, og Billie som er heks og fangevokter, og hvordan det utvikler seg er veldig fint. Særlig etter jeg leste etterordet, et veldig, veldig fint etterord, som gir historien noe mer!

 

 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek