Søk i denne bloggen

tirsdag 18. juni 2019

Kelestriel av Torbjørn Øverland Amundsen

Husker du «Bian Shen».? Denne bokmeldingen går ut fra det. Har du ikke lest den, eller det er lenge siden sist anbefaler jeg sterkt at du leser den på ny. Jeg gjorde det. Her er kort oppsummering:

«Bian Shen» var en fascinerende fortelling om barn som ikke levde lenger enn til 14, men så ble stadig gjenfødt med alle sine minner fra tidligere liv i behold. De levde evig uten noen gang å bli voksen. I førsteboka ble ett av barna, Arthur, voksen for å stoppe et annet barn, Pablo, fra å utslette menneskeheten. Og i bakgrunnen jobbet enda større krefter …

Det var en eksplosiv slutt på den første boken og oppfølgeren “Kelestriel” går rett på sak. Ett år er gått, Pablo er borte, men planen hans er ikke. Barna, med Arthur i spissen, nøster og nøster i det verdensomspennende terrornettet Pablo etterlot seg i håp om å få forstå og stoppe alle planene lagt for å gjøre slutt på menneskeheten. Arthur bruker Nathaniel sitt program for å finne barn enda ikke i nettverket og tilby dem plass, det er noe meningsfylt å gjøre mens han venter på at Pablo skal bli født igjen. Klokken tikker, det er en vulkanen under Yellowstone som vil gå av, men når? Hvilke grusomme planer ble lagt for å ta livet av hele menneskeheten? Hvem er den ukjente “...”, og hvor er hen? Hvor blir Pablo av? Disse spørsmålene vil bok to gi deg svar på, svar som vil sjokkere. Det tar, som ventet, helt av!

Å lese denne boken er som å danse til en ukjent sang med mange melodier og komplisert rytme. Noen kapittel er ren spenning, noen bånn gass action, og du sitter med hjertet i halsen når du leser dem. Andre kapitler er lange samtaler som forklarer deg om hvordan verden her er bygd opp. Videre finnes her filosofiske samtaler, etiske dilemmaer og så er det noen få hjerteskjærende vakre avsnitt som griper deg rundt hjertet og klemmer. Jeg tenker at å lese “Kelestriel” er som å snakke med et av Barna: Mye hjerne, noe hjerte og litt galskap.

Jeg fikk litt følelsen når jeg leste denne som jeg får når jeg leser om Metal Gear Solid-spillene (som jeg ikke har spilt, men synes er enormt fascinerende), en blanding av realisme og vill fantasi . Kanskje dataspillsjangeren JRPG forklarer “Bian Shen” og “Kelestriel” best: Ville plott, naive personer og mørke tema.

Den storslagne historien er hovedpersonen i «Kelestriel». De forskjellige fortellerstemmene, Arthur, Emma, Raven og en til, veksler på å fortelle, men føles det mer som ulike kameravinkler enn synsvinkler, historien forandrer seg lite uansett hvem som forteller den.

Dette er en bok som noen dedikerte lesere vil elske, og en god del andre vil legge fra seg boka etter de første sidene og se ut som et spørsmålstegn. Jeg er glad bøker som ikke absolutt skal nå alle finnes.

Boken er gitt ut av Gyldendal, den er på 544 sider. Forfatteren, en Gjesdalbu, spurte om jeg ville lese boken, og det ville jeg jo gjerne. Det er gjevt med lokale forfattere, det er gjevt med norsk fabelprosa, så takk for boken. Den finnes også som ebok i Ebokbib

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS!
De som liker denne leser garantert allerede engelsk. Vulkanen som truer med utbrudd i Yellowstone minnet meg om boken “Fifth Season” av N.K. Jemisin. Anbefales!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar