Søk i denne bloggen

onsdag 13. mai 2015

Vi var løgnere av e. lockhart

Minner er ikke til å stole på. Bare spør venner hvordan de husker noe dere har gjort sammen, du vil bli overrasket over hvor forskjellig dere husker, og hva som huskes.  Og når du hører voksne si at når de var barn var alle somre var solfylte og alle vintre snørike så er det ikke sant. Det er bare det at de husker de få solskinnsdagene og ikke alle regndagene.

De voksne i familien – mamma, tantene, bestefar – har som mål i livet å samle på pene ting. Den som dør med flest fine ting vinner.
            Vinner hva? Det skulle jeg gjerne visst.
            Før var jeg en sånn som likte fine ting. Slik mamma gjør, slik alle Sinclairer gjør. Men det er ikke meg lenger.
Cadence Sinclair, snart 18, husker ikke sin femtende sommer. Hun er en Sinclair, og tilbringer sine somre på en privat øy. Sinclair-familien er alle sammen rike, vakre og vellykkede. I all fall på utsiden. I fem deler fortelles denne historien, om hva som skjedde den sommeren, og hvorfor. Det er spennende og det er hjerteskjærende.

Første del heter “Velkommen”. Det hele begynner litt anmassende med mange minner og mye informasjon. Det er som Cadence sine fjorten første somrene på Beechwood, Sinclairfamiliens private øy, bare flyr forbi, bruddstykker av gode og vonde minner. Gode minner med sine tre nesten jevngamle søskenbarn, Cadence, Mirren, Johnny og Gat, kalt løgnerne. Vonde minner med skilsmisser, familiekrangling og ulykkelig kjærlighet.  

Del to er “Vermont”. En kort del der vi møter en annen Cadence, en brukken en, som ikke lenger fungerer. Hodepiner og hukommelseproblemer, noe forferdelig har skjedd. Hun skriver eventyr om kongen og de tre vakre døtrene hans. Eventyr der kongen krever og kongsdøtrene svikter. Alle eventyr har i seg en sannhet, så også Cadence sine eventyr.

Del tre er “Den syttende sommeren” og Cadence er tilbake på øya. Alt er annerledes den 17. sommeren. De tre andre løgnere holder avstand, det som skjedde som Candence ikke husker står mellom dem som en vegg. Hun prøver å pusle sammen biten. Hun prøver å lure svar ut av dem. Og etter hvert kommer de fram

Del fire “Se, det brenner” er om de fire løgnere, Cadence, Johnny, Mirren og Gat som er lei deres mødre evige kjekling og hvordan deres bestefar styrer hele familien med lokking og straffing. De vil stoppe intrigene, og legger en plan.

Del fem er “Sannheten”. Og det er her alt snus på hodet...

Når du leser boken får du følelsen av å høre noen som forteller mens de strever med å huske.  Boken har også en helt egen måte å beskrive dramatiske følelser, veldig overdrevet og brutalt. For noen vil dette være veldig gjenkjennende, for andre vil det bli litt mye. Gåten om hva som skjedde den 15. sommer avsløres sakte. Det er spennende. Og når slutten dukker opp. Når det svart på hvitt står hva som har skjedd så har du lyst å se vekk. Du har lyst å lukke boken. Du har lyst å glemme…

Boken er gitt ut av Fontini forlag og er på 248 sider.

Les hva Molly som skriver på bloggen "Trua på livet" synes om denne  https://truapaalivet.wordpress.com/2015/12/05/na-er-jeg-en-av-de-innvidde/

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 30. april 2015

Bøker jeg ikke leste ferdig

Jeg er omgitt av bøker, så dersom en bok skal få bli med meg hjem må den gjennom mange tester.

Først må boka fange blikket mitt.  Det kan være et omslag som treffer eller en tittel som står ut. Det kan være en bok jeg har hørt om, en anbefaling gitt eller en bok jeg har ventet på. Den plukkes opp for å studeres videre. Neste steg er å kikke bak på boka, lese vaskeseddelen, hva handler boken om? Dersom boka fremdeles frister leser jeg litt inni, de første setningene og litt tilfeldige sider utover. Liker jeg måten boka er skrevet på? Liker jeg navnene? Blir jeg nysgjerrig?  

Når alt dette er gjort har det enten kommet en gnist mellom meg og boka, eller så var det ikke ment å være oss to. Det er ikke sikkert denne gnisten antenner de første sidene. Noen ganger er den bare små glør lenge før flammene flikker opp. Andre ganger er jeg i fyr og flamme fra side en men etter hvert så flikker leseflammene opp. På slutten av en bok kan en liten gnist ha blitt til et stort bål. Men noen ganger dør flammene ut. Her er to bøker som ikke skapte noe bål hos meg.

Café Vespa av Martina Gaux
For et omslag! Og det er det ikke bare jeg som sier, boka vant Grafill sin konkurranse i klassen beste ungdomsbokomslag.: http://www.grafill.no/nyhet/event/gratulerer-alle-vinnere-i-arets-vakreste-bker-2015

Jeg har hatt lyst å lese denne forfatteren en stund. Bøkene hennes har sett gåtefulle ut, både omslaget og titlene. 3,5x4, Hangman, Fluen. Så når denne boken ble presentert som en krim, så jeg tenkte det var en god plass å begynne. Det fine med krimbøker er at de har en gåte, “hvem gjorde det?”, som er som en motor som driver boken fremover. JeHo finner en jente død i en oppgang på avisruta si. Hvem drepte henne? Jenta går på skolen hans og JeHo har vært avstandsforelsket i henne. Hovedpersonen har som vane å ta bilde av alt han gjorde og sende det til seg selv og poste det på Facebook. Livsvitne, han mener ingenting har skjedd om ingen andre ser det. Dette var en kul effekt at han tilstadighet, i forhør med politiet, i samtale med avdødes venninne, med moren, alltid fikler med telefonen, sender meldinger, poster, tar bilde. JeHo kommer i kontakt med Malin, og sammen prøver de å nøste opp i saken. Etter hvert blir det mer komplisert, JeHo sin bakgrunn, Malin sin hemmeligheter, kameratene til JeHo som har sin greie. Men det var som det hele aldri betydde noe, som alle levde i hver sin boble. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om hvorfor hun ble drept, sluttet å bry meg om de jeg leste om, og gnisten ble ikke en flamme.

Boka er på 265 sider og er gitt ut av Gyldendal



Skogen av klør og tenner av Carrie Ryan
For en tittel! Den alene ga meg lyst å lese boken. Det er en Zombieapokalypsebok. Intet nytt under solen der. I skogen finnes landsbyen. Den styres av Søstrene. Den voktes av Vokterne Utenfor gjerdet går De uhellige (zombier). I landsbyen bor Mary. Hun og broren Jed har mistet faren, og er i ferd med å miste moren. Mye skjer veldig fort i denne boken, det er sjeldent kjedelig, men jeg tror ikke på den. Mary blir for eksempel fortalt av søstrene at hun ikke er spesiell og må slutte å tro hun vil få særbehandling, men det er jammen det hun får. Alt dreier seg om Mary, og jeg kjøpte det ikke. Jeg ble ikke nysgjerrig når det kom en utenfra til landsbyen. Jeg ble ikke spent da landsbyen stormes. Når hva som har skjedd og hva som vil skje i denne verdenen ikke bryr meg, vel da har glørne blitt kalde.

Boken er på 317 sider og er gitt ut av CappelenDamm.


Så husk at det er lov å gi seg, ikke alle bøker må leses ut. Men gi dem en sjanse, du må lese mer enn første side. Begge disse bøkene leste jeg rundt 100 sider av før jeg ga opp.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 22. april 2015

Arrfjes av Terje Torkildsen

“Berre den som sjølv har grave ei grav, veit kor tungt det er. Ho skal vera seks fot djup og like lang”

Det er 12. april det herrens år 1812. Napoleonskrigene herjer sjøen. Sykdommen kopper herjer landjorda. Skonnerten “Haabet” seiler i Nordsjøen utenfor norskekysten. Ombord er førstereisgutt Ejner Tevik på 14 år. Ansiktet hans er vansiret av arr etter kopper, men han overlevde. Moren var ikke så heldig. Foreldreløs har Ejner tatt seg hyre som dekksgutt for å tjene til livets opphold, han har også fremtiden til lillebroren på ti år å tenke på. Inntil videre er broren dreng hos presten hjemme i bygda. Ejner har fått en tøff start ombord, vinterstormene har ikke lagd seg helt og ombord er han lavest på rangstigen.

Alt snur når de finner den engelske briggen Amazon. Men blir det bedre eller verre? Prisen for et kapret skip er høy, men er alle i mannskapet til å stole på? Et eventyr venter Ejner.  

Kjenn skipet stampe på opprørt hav. Opplev den lengste, svarteste stormnatt. Lær å overleve alene på øy. Sjøen gir og sjøen tar. Det er realistisk og spennende, det kunne vært sant. Hovedpersonen Ejner er en fyr du heier på. En ung gutt som har hatt sin del motbør, men fremdeles går på med mot i brystet og vett i panna.

Les denne korthuggde bok med gode skildringer av sjølivet, den gir et godt innblikk i hvordan folk levde før. Da livet var hardere, kortere, men fremdeles fullt av overraskelser,  litt som denne boka. 

Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 168 sider og er utgitt av Samlaget

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS!
“Ordet vaksine kommer fra det latinske «vacca» som betyr ku. Koppevaksinen ble funnet av en engelsk lege som oppdaget at folk som hadde hatt kukopper, ikke ble smittet av kopper. Han verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til en åtte år gammel gutt. Seinere kunne en fastslå at gutten var blitt immun mot kopper.” - Fra Wikipedia.

tirsdag 7. april 2015

Monsteret kommer av Patrick Ness og Jim Kay

“En historie er det villeste av alt, buldret monsteret. Historier jakter og jager og glefser.”


Advarsel: Denne boka har en vill historie. Ikke "vill" som gal og festlig, men "vill" som i farlig, skummel og ukjent. Den er et eventyr som ikke ender godt. Den handler om monstre og mareritt og om hvor hardt et liv kan være.

Connor er tretten. Han bor i England. Foreldrene er skilt, faren bor i USA. Mormoren er karrierekvinne. Det har vært Connor og moren til hun fikk kreft. Der, der er det sagt. Moren til Connor har kreft. Hun har gått gjennom mange behandlinger, hun blir stadig tynnere og svakere, håret er borte, hun er alltid trett. Connor må klare hverdagen selv. På skolen har han blitt usynlig, ingen krever noe av ham, ingen snakker til ham, det er som han lever i en boble. Bare en gutt og hans to tilhengere ser ham, de slår og plager, og Conner synes han fortjener straffen. For han har tenkt en tanke, han har drømt et mareritt, han har...

Så våkner han 12:07 og i hagen står et monster. Men Connor er ikke redd, hans mareritt er verre enn dette. Monsteret lover han tre historier før Connor selv må fortelle den fjerde. 12:07 fremover møtes gutten og monsteret. Det blir ikke pent.

Boka er flott illustrert med svart-hvitt tegninger gjennom hele boka. Noen steder er tegningene så vidt tilstede, andre plasser er det kun dem. De er vakre og voldsomme. Sammen med språket får de fram alt som river og sliter i Connor. Tegningene og historien gjør sitt beste i å viske ut skillet mellom virkelighet og drøm, mellom ønsketekning og hva som skjer. De bygger opp og river ned. For det er ikke alle historier som går der du vil. Det er ikke alle historier som er temmet og trygge. Heldigvis.

Boka er på 214 sider. Gitt ut av Cappelen Damm. Boka er basert på en ide av Siobhan Dowd som døde av kreft før den kunne skrives ferdig. I forordet skriver Patrick Ness:

“Hun hadde persongalleriet, et grunnkonsept og en åpning. Det hun dessverre ikke hadde, var tid”.

Ta deg tid til denne perlen av en bok. Neste år kommer filmen, "A monster calls"



Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Andre historier om denne skrekkelige sykdom kreft som heller ikke er helt A4 er f.eks that dragon, cancer et dataspill om en gutt som har kreft. Kreftfuria, tegneserie om å få kreftdiagnosen som voksen og selvsagt The fault in their stars / Faen ta skjebnen, om kjærlighet og kreft.

 

mandag 23. mars 2015

Teslas loft av Neal Shusterman og Eric Elfman

“Den store matematikeren Arkimedes sa: “Gi meg en lang nok brekkstang, så skal jeg flytte verden.” Men en annen gang løp han jo også naken gjennom gatene mens han ropte “Eureka!” — noe som viser at til og med de største geniene i historien hadde sitt å stri med.”

Det handler om rare oppfinnelser, om hemmelige selskap samt litt om kjærlighet og vennskap. En ting er sikkert. Verden vil aldri bli den samme etter Nick Slate har gått opp på loftet. På Teslas loft.

Nick er ny i Colorado Springs. For to måneder siden bodde han sammen med mor, far og lillebror Danny i Tampa, Florida. Så brant huset, og nå er de her, på en ukjent plass, uten en plan og uten en mor. Huset til Grandtante Gerda er et kråkeslott med et loft fullt av gammelt skrot. Nick bestemmer seg for å bruke loftet som rommet sitt og for å bli kvitt alle de gamle tingene med et garasjesalg.

Når alt er klart, alle gjenstandene er båret ned og ut, da kommer plutselig det verste regnværet i manns minne. Nick, faren og Danny sitter i den mørke garasjen og stirrer mismodig ut på alt skrælet som blir søkk vått. Det kommer selvsagt ingen på garasjesalg i øs pøs vær. Nick plugger i en lampe, en av de få gjenstandene fra loftet reddet fra regnet, og i det det strømmer lys ut av lampen, strømmer det også folk til garasjesalget. Fra hele byen kommer folk løpende og kjørende. De leter ivrig gjennom gjenstandene og pruter opp prisen når de finne noe de vil ha. Alle finner noe de gjerne vil ha. Alle utenom de siste kundene, fire merkelige fyrer i pastellfargede dresser. De vil kjøpe alt på garasjesalget, og forventer ikke at noe er blitt solgt. Det oppstår en amper stemning når de forstår at mye er solgt, og Nick blir fortalt at han bør få tilbake det han har solgt.

For hva har Nick egentlig solgt? Det viser seg at det er ting som en maskin som avslutter din setning med gode råd og tips for framtiden. En båndopptager som ikke tar opp det du sier, men det du mener. Et kamera som tar bilde av framtiden, et batteri som gir liv til døde og flere merkelige dingser. Nick setter i gang med å prøve å finne dem, og får etter hvert hjelp av folk på skolen.
“Petula smilte bredt. “Hvis du ikke hadde hatt øynene klistret fast i Caitlins våte T-skjorte, ville du kanskje ha husket at jeg kjøpte et gammelt kassekamera.”
Mitch, som taust hadde fortært alle Petulas pommes frites, spurte: “Hva kan det brukes til?”
“Til å ta bilder, dust”
“Ja vel,” sa Nick, litt irritert. “Jeg er en idiot, og han er en dust — skal jeg få servitøren til å komme bort, så kan du si noe stygt til henne også?”
Hvem skapte disse gjenstandene og hva var formålet med dem? Og hvem er det som vil ha tak i dem og som ikke skyr noen midler i jakten på dem?

Boka gir deg morsomme situasjoner som når maskinen forteller det hva du mener, ikke hva du sier. Den gir deg vemodige tanker. Det er ikke alt om fremtiden du vil vite, den kan bringe både gode og vonde ting. Og den har noen hjerteskjærende scener som når lillebror Danny prøver å fange kometer med en hanske fra loftet. Han ønsker seg en ting for hver stjerne som faller. Han ønsker av hele sitt hjerte at moren skal komme tilbake.

Kjærlighet, hemmeligheter og kanskje verdens ende har sjeldent vært så underholdende som her.
“Og sammen gikk Nick og Caitlin ut i den lyse ettermiddagen, med hjertene fulle av en sjelden og spesiell glede, for å gjenopplive sin døde venn”
Boka er på 249 sider, utgitt på Gyldendal.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS! For de som kan sin naturvitenskap er det morsomt å møte folk i byen  med navn som Svedberg, Hoffmann, Ms. Planck, Rektor Watt og Heisenberg.

onsdag 18. mars 2015

Grevens datter av Jean-Claude van Rijckegem og Pat van Beirs

“Familien min”, sier han, “fedrene til min fars forfedre har fått dette landområdet av keiseren selv. Vi er Flanderns herrer. Vi slo vikingene, bygget med vårt eget blod opp en grense mellom det franske og det tyske riket. Vi jagde havet på flukt og vant landet. Vi ga tittelen og storheten videre fra farfar til far, fra far til sønn. De siste tre hundre årene har hver eneste greve klart å bli opphav til en arving som i sin tur også sørget for en arving. Bortsett fra jeg. Jeg har fått en datter.
Denne boken lærer deg historie. Ikke gjennom årstall, navn og hendelser, men ved å vise deg glimt hvordan 1300-tallet føltes som. Her er noen flere glimt inn i fortiden, alle hentet fra boken.

Om Flandern
Den sommeren lærer de tre guttene meg å kjenne hele området rundt Brugge. De vidstrakte polderne, møllene, dikene, kornåkrene, de store låvene og landsbyene som ligger på sandhøyder. Gresset hvisker under tærne våre. Vi løper gjennom Zwin, hvor det utvinnes salt. Vi bader i bekkene. Vi stikker føttene ned i gjørma.
Om lys
Jeg liker disse første dagene av vinteren, da timene er på sitt korteste og dagene så grå at de glir umerkelig over i natt. Når vinternatta senker seg og man ikke kan se hånd for seg lenger, blir det satt slå for dørene, vinduslemmer lukkes, og det blir bedt for trygg nattero. utover marsklandet kan man se ånder streife rundt mellom de knortete piletrærne, og enhver bonde som vil sove trygt, henger hundekranier på vinduslemmene. Bare i borgene, hvor man kan ta seg råd til talglys, kan dagen forlenges litt
Om hverdagsunderholdning
En henrettelse er virkelig spektakulær først når en brannstifter blir radbrukket, en falskmynter blir slengt i en gryte med kokende vann, en utro kvinne slått på det nakne akterspeilet med en glødende stekepanne eller en morder må hugge av seg sin egen hånd før han blir slitt i stykker. Kort sagt, vi kjeder oss aldri på en slik henrettelsesdag.
Om mat
Neste dag får jeg villgås surret i vin, egg og hvitløk. Tredje dag en terte formet som et fuglebur som inneholder troster fylt med ingefær og dynket med limejuice. Den fjerde dagen fortsetter kjøkkenoffensiven med bakte pærer blandet med brødsmuler, anis, egg og pepper. Femte dagen står det bever på menyen, den er kokt i ertebuljong med sitronskall og eddik og garnert med ristede mandelkjernen. Den sjette dagen er det en rett med grillet rådyr marinert i honning, kanel, knust rugbrød. Den sjuende dagen får jeg et bryststykke av villsvin garnert med stekte druer som er surret inn i deig og spiddet, desserten er en terte med marsipan og syltet sitronskall.
Om hva menneskene da visste
Han lærer oss at jorda er en kule som stjernene beveger seg rundt. Et menneske kan reise rundt jorda på samme måte som en flue flyr rundt et eple. Vi har vondt for å tro det, og det er noen av jentene som ler.
Om å være adelskvinne
Constance lærer meg også hvordan jeg må knele for Gud og bøye meg for foreldrene mine. Og hvordan folket må hilse meg med et knefall, et bukk eller, i det minste, et nikk med hodet. Hun lærer meg hvordan jeg må slå blikket ned når en adelsmann ser på meg, hvordan jeg må gå foran med et godt eksempel ved å spytte på gulvet og ikke på bordduken - særlig ikke hvis det sitter en prest ved siden av meg - og hvordan jeg må rive små stykker kjøtt fra beinet og løfte dem til munnen med tommel og pekefinger.
Om kjærlighet
Kjærligheten vår, drømmer jeg, skal besynges av trubadurer i sju tusen vers, den vil beskrives av krønikeskriverne. Vår lidenskap vil bli en del av fedrelandets historie.
            Den varer i nøyaktig 28 dager.
Om trening
“I morgen tidlig”, svarer han kjølig. “Ved daggry. Du får én leksjon av meg. Uten vitner. Etter leksjonen vurderer jeg om jeg skal gi deg en til. Og først etter den andre leksjonen avgjør jeg om jeg tillater deg en tredje. Og så videre. Dersom det er den minste ting ved deg som mishager meg, da avslutter jeg. Og du betaler meg per leksjon. Fem ganger så mye som du betaler for junkerne.
Om krig
Før angrepet
Det var et ufattelig syn. Sola steg opp bak åsen, og sto det fem hundre ryttere i rustning på en rekke. Prestene løp hit og dit og velsignet ridderne en siste gang. Vievannet sprutet på alle fem hundre rustningene. Gud var på vår side. Og så begynte angrepet
Etter angrepet
“Når pilen blir skutt av en som kan det”, forklarer Jan de Vere, “og kommer mot rustningen i rett vinkel, da går den ikke bare gjennom rustningen, men også gjennom tunika, hud, kjøtt og knokler. Derfor blir piler skutt opp i lufta. De dalte som loddrette torner. Jeg så riddere på hesteryggen synke sammen. De så ut som levende nåleputer.”
Fortiden fortalt i nåtid. Du er der. Du puster, lukter og føler fortiden. Følg Marguerite av Male fra fødsel til kvinne gjennom politisk spill, kjønnskamp, pester, slag og ikke minst forrykende sverdkamp. Dette er en historisk Arya Stark, for deg som kjenner til Georg RR Martin sine bøker i serien A song of ice and fire (Game of thrones som tv-serien er kjent som).
Boken er gitt ut av Mangschou forlag og er på 299 sider. Det er noen ordforklaringer helt bak i boken som kan være kjekke å kikke på.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Dersom du liker dystopier anbefaler jeg deg å ta en titt på denne. Fortiden kan være vel så nådeløs som fremtiden.