Mus av Gordon Reece

Psykologisk thriller. Hvor langt kan du presses? Og hva skjer når strikken ryker?

Shelley, på snart seksten, kaller seg og moren sin for små, grå mus. De flykter fra ubehageligheter, finner seg i det meste, gjør sin plikt og gjør ikke motstand. Det er ingen helter dette, ikke vakre, modige mennesker med et mål og en plan. De er vanlige grå mus med vanlige grå liv som bare vil være i fred. Men slik er det dessverre ikke, far i huset har stukket med sin (mye) yngre sekretær og skilsmissen var opprivende. På skolen har tre tidligere venninner av Shelley bestemt seg for å gjøre livet hennes til et levende mareritt. Det går så langt at Shelley en dag står på jentetoalettet på skolen sin og stirrer på sitt eget speilbilde. Der ser hun seg selv med hele hodet omsluttet av flammer.

Så de flykter. Flykter ut på landsbygden. Flykter til et fredelig hus på langt borte fra mobbere og svikefulle menn. Endelig kan de leve i fred og ro, nyte sine klassiske stykker, sin oppløftende litteratur og sine romantiske filmer. Shelley får hjemmeundervisning og forbereder seg til de avsluttende eksamenene, moren jobber som underbetalt sekretær til tross for sin utmerkede jussutdanning. For viktigst av alt er at alt er trygt. Hverdagen er tilbake. Så får de nattlig besøk…

Og mer kan jeg ikke si, dette er kort fortalt det som skjer i den første tredjedelen av boken. Det vil si at det er to tredjedeler av boken kan jeg ikke si noe om. For jeg vil gjerne at du skal kjenne på usikkerheten til Shelley og moren hennes. Jeg vil du skal tenke: ”Hva skjer nå?”, og ikke minst: ”Hva ville jeg gjort?” Det jeg kan si er at menneskesinnet er fascinerende, flott og skremmende. Og vi er i stand til mye mer enn vi er klar over.
Dette var en særs spennende og skremmende bok. Den er brutal og ekkel til tider, ikke for å skremme, men for å vise. Det den vil vise er at det skumleste som finnes er ikke der ute, det er inni deg.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek