Dager i stillhetens historie av Merethe Lindstrøm

Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.
Søren Kirkegaard

Dette er hva Eva gjør i denne historien. Hun er i sitt livs høst og ser tilbake på et liv levd i hemmelighet. Hun er i ferd med å miste mannen sin Simon til stillheten. Han har helt sluttet å snakke, det blir aldri sagt rett fram, men mye tyder på at det er alderen som  gjør det. Som det sies i romanen: «Den har utsikt mot et dystert landskap, alderdommen».  Siden Simon også har begynt å forsvinne fysisk, han tar turer uten mål og mening vil døtrene deres  ha ham på hjem, men Eva selv er lite lysten på dette. Døtrene er også frustrert over at Eva og Simon har latt sin hushjelp gå, Marjia. Hun var en frisk, viljesterk øst-europeisk hushjelp som røsker opp i ekteparet, holdt orden på deres hjem og fikk dem mer i aktivitet.

For det er mye som ikke blir sagt av Eva i denne vare romanen, der hun veksler på se tilbake på et liv levd og fortelle om det som skjer nå. Simon har nemlig en fortid som kun er blitt delt med henne, og Eva\ har selv en hemmelighet som kun han vet. De har skjermet barna sine fra ubehageligheter og nå vet de ikke lenger hvordan de skal fortelle det. Denne hemmeligheten og denne tausheten har gjort ekteparet  private, og barna frustrete. De vil til og med ikke fortelle hvorfor hushjelpen ble sagt opp. Dette er nerven i boken, hvorfor hushjelpen, som de alle var så glad i måtte brått forlate huset.

Det er en veldig privat bok. Dempet og behersket. Den kan leses av dem som er lei krigstyper og sensasjonsjag. For det er en stor hemmelighet som holdes skjult og en mindre god forfatter kunne gjordt hele historien for åpenbar, men Lindstrøm kan antydningens kunst uten at det ender med gåtegjetting. Dette er sakte lesing om spennende tema.

Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris. 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek