Søk i denne bloggen

torsdag 9. august 2018

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen av Bjørn Sortland

2011: Miriam er 14 og bor med familien i Homs, Syria. Hun lever et godt liv, hun er forelsket i Nizar og kanskje er han forelsket i henne. Fremtiden er lys.

2014: Miriam er 17 og bor med broren Luka i ruiner i Aleppo. Det er bare de to igjen av familien. Men Luka hoster stygt så om hun ikke får tak i medisiner er det kanskje snart bare henne igjen. Hun må vekk og googler «verdens beste land», svaret hun får er «Norge». De flykter.

2018: Du leser Miriam sin historie.

En kort fortelling om å flykte. Du kan se bilder og filmer på nett. Du kan se nyheter, lese artikler eller fagbøker for å forgjeves å forsøke å forstå. Men romaner, for dette er en roman, kan hjelpe deg å forstå. Tenk på den som en snap, som et lite glimt av en flyktning sin hverdag før krigen, under krigen og på flukt. Denne boka er om to søsken som flykter fra Syria. Den er ikke «sann» i det at de to har funnes og akkurat det som står i boka har skjedd. Men den er sann på den måten at det som står her nok har skjedd med noen. Og den gir deg på korte sider med lite tekst et glimt om hvordan et liv kan forandre seg.

Så vi vet ikke alt om flyktningkrisen, men vi vet dette: Det er vondt. Og dette er en vond bok. For et bilde kan gjøre vondt, den lille, drukna gutten skylt opp på en strand. En video som viser halshogging er grufull. Men å slippe noen inn i hodet ditt, her en syrisk tenåring, og la henne fortelle akkurat hva hun opplever, det er hjerteskjærende. Tør du slippe Miriam inn?

194 vonde og viktige sider fra Piggsvin forlag. Boka er med i tXt-aksjonen 2018: Opprør.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar