2075: Forurensing og feminisme har forandret Norge. Luften kan ikke lenger pustes uten pustemasker og menn blir betraktet som en laverestående art og er sperret ute fra det gode selskap. All makt ligger bak murene til kvinnenes redutter. Der styrer kvinnene effektivt samfunnet og fremskrittet, mens på utsiden lever mennene i sykdom og fattigdom, utelukket fra utdanning og mulighet til å påvirke styret.
Dette er en dystopi, en historie
fra en fremtid hvor våre problemer i dag er satt på spissen. Men også en
historie som speiler vår fortid, damer fikk ikke, i mange, lange år, delta i
samfunnet. Denne ideen med krig mellom menn
og damer husker jeg fra «Gender
Wars», et glemt dataspill. Jeg kjøper nok ikke tanken at menn og kvinner er
så forskjellige at vi danner egne samfunn, og jeg tror ikke helt på historien. Det
viser seg at alt er ganske likt nå: Det er mange menn i reduttene og mange
kvinner lever utenfor murene. Det pustes masse uten pustemaske. Carla, en sterk,
brilliant forsker blir raskt til en jente som må reddes. Den farlige
aggresjonen i menn som førte til maktskiftet som Noah viser sine frustrasjoner blir
i beste fall bare litt søtt. Ungdomsbøker er best når de får være ville og
nådeløse, denne er for tam.
Men ungdommen liker denne bedre
enn meg. Boken er tross alt nominert til uprisen: https://uprisen.no/de-nominerte-er/. Det skjer noe hele veien, det er mye mer handling her
enn verdensbygging. Det skjer noe hele veien til Oslo, noen blir tatt til
fange, noen blir skadet, det blir redningsaksjoner og angrep. Det er flere gode
scener her, spesielt der vi får sett hvordan mennene krymper seg i møte med
damer, hvordan de ydmykes. Det gir gutter og menn i dag en liten følelse av
hvordan damer har det, og har hatt det. Boken
veksler mellom at Carla forteller og at Noah forteller. Jeg liker en sånn
fortellermåte, det er en av bøkene sin store styrke å vise folk fra innsiden og
fra utsiden, hvordan de oppfatter en situasjon, og hvordan så noen andre
oppfatter samme situasjon.
Det er i det hele tatt flere gode
ideer her, men satt sammen så ble de ikke en god bok.
Boken er på 361 sider og er gitt
ut av Gyldendal. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar