Søk i denne bloggen

torsdag 18. februar 2021

Utbryterne av Nina Borge

2075: Forurensing og feminisme har forandret Norge. Luften kan ikke lenger pustes uten pustemasker og menn blir betraktet som en laverestående art og er sperret ute fra det gode selskap. All makt ligger bak murene til kvinnenes redutter.  Der styrer kvinnene effektivt samfunnet og fremskrittet, mens på utsiden lever mennene i sykdom og fattigdom, utelukket fra utdanning og mulighet til å påvirke styret.

Boken begynner med et bang! Et genialt forskerteam, med uvurderlig hjelp av 17 år gamle Carla, har forsket fram en formel som kan brukes til å rense luften. Lite vet de at utenfor har Noah  fått i oppgave av mennenes frigjøringsfront å sprenge hull i muren inn til kvinnene. Samtidig legger regjeringen i Norge sine egne planer med formelen. Det hele blir en spennende reise hvor både Carla og Noah lærer at ikke alt er slik de trodde.

Dette er en dystopi, en historie fra en fremtid hvor våre problemer i dag er satt på spissen. Men også en historie som speiler vår fortid, damer fikk ikke, i mange, lange år, delta i samfunnet.  Denne ideen med krig mellom menn og damer husker jeg fra «Gender Wars», et glemt dataspill. Jeg kjøper nok ikke tanken at menn og kvinner er så forskjellige at vi danner egne samfunn, og jeg tror ikke helt på historien. Det viser seg at alt er ganske likt nå: Det er mange menn i reduttene og mange kvinner lever utenfor murene. Det pustes masse uten pustemaske. Carla, en sterk, brilliant forsker blir raskt til en jente som må reddes. Den farlige aggresjonen i menn som førte til maktskiftet som Noah viser sine frustrasjoner blir i beste fall bare litt søtt. Ungdomsbøker er best når de får være ville og nådeløse, denne er for tam.

Men ungdommen liker denne bedre enn meg. Boken er tross alt nominert til uprisen: https://uprisen.no/de-nominerte-er/. Det skjer noe hele veien, det er mye mer handling her enn verdensbygging. Det skjer noe hele veien til Oslo, noen blir tatt til fange, noen blir skadet, det blir redningsaksjoner og angrep. Det er flere gode scener her, spesielt der vi får sett hvordan mennene krymper seg i møte med damer, hvordan de ydmykes. Det gir gutter og menn i dag en liten følelse av hvordan damer har det, og har hatt det.  Boken veksler mellom at Carla forteller og at Noah forteller. Jeg liker en sånn fortellermåte, det er en av bøkene sin store styrke å vise folk fra innsiden og fra utsiden, hvordan de oppfatter en situasjon, og hvordan så noen andre oppfatter samme situasjon.

Det er i det hele tatt flere gode ideer her, men satt sammen så ble de ikke en god bok.

Boken er på 361 sider og er gitt ut av Gyldendal. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar