Søk i denne bloggen

fredag 17. september 2021

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo

Hva er mest sant? Det du sier, eller det du gjør?

Beatrice oppdager at hun har en tante som har vært forsvunnet i 13 år. 
Hvorfor har aldri moren fortalt om lillesøsteren? 
Hvorfor har hun ikke blitt meldt savnet? 
Hva skjedde egentlig med henne?

Beatrice starter et søk. Hun leter opp folk som kjente tanten på sosiale medier for å finne ut mer. Det går ikke lenge før det dukker opp et lik …

Samtidig

13 år siden, åtte uker før forsvinningen, forteller Kristiane (17), ikke savnet enda, sin historie. En historie om å føle seg utenfor, om å vokse opp med en psykisk syk mor, om å miste en far. Det er lett å få sympati med Kristiane. Moren tror hun er forbannet, at alt vondt som skjer er Kristian sin skyld. Storesøsteren (Beatrice sin mor) har en liten datter (Beatrice), og har nok med sitt, og faren har tatt sitt eget liv. På skolen blir det hvisket bak ryggen hennes. Kristiane står ved stupet, hva skjer nå?

I annethvert kapittel avdekkes sannheten om Kristiane, lag for lag. I den ene historien finner Beatrice ut stadig mer om tanten gjennom å spørre folk som kjente henne. Den delen fortelles som en chat. I den andre historien blir vi bedre og bedre kjent med Kristiane som forteller om hva som skjedde de siste ukene, og hvorfor hun forsvant sporløst. Men hva er sannheten, det Kristiane forteller, eller det Beatrice finner ut? Det blir mørkt, det blir spennende, og det blir jammen overraskende.

Psykisk helse er viktig. Bøker er flinke på å vise innsiden av folk, og kan gi deg en forståelse for de som sliter. Men bøker er også det nærmeste du kommer å lese tanker. Ikke alle tenker glade tanker. Det var ganske heftig dette.

Denne boken er på 269 sider. Den er gitt ut av Vigmostad og Bjørke forlag. Den finnes også som ebokAllbok.

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 1. september 2021

Gutten i mørket av Harald Rosenløw Eeg

Krig kan få fram det beste i mennesket, og det verste. Det finnes mange historier fra andre verdenskrig som viser det. Denne boken forteller om hvordan krigen kan prege en ung gutt fra Oslo. Du får et glimt inn i hverdagen under krigen i Norge, du blir kjent med Oslo under okkupasjonen. For det er egentlig ikke så mye hverdag i et okkupert land, hovedperson Johan prøver å finne sin plass i et Norge i krig. Han bor i en leilighet i Oslo sammen med moren. Faren var sjømann, han er savnet og nok antatt druknet. Johan kjører budsykkel, han leverer ut dagligvarer rundt i byen. Det er han og Calle som knives om å få de beste turene, og Johan har en spesiell tur som betyr ekstra mye. Det er til et brunt hus med en vinterhage, der Emma bor. Det er noe mellom dem, kan det bli noe mer?

Så dukker en ukjent fyr opp i leiligheten deres, en mann i mørket med mange hemmeligheter, moren til Johan skjuler motstandsfolk. En bombe går av midt i Oslo, og tyskerne trapper opp jakten på gjerningsmennene. Johan dras inn i motstandsbevegelsens vanskelige verden.

Det finnes mange måter å beskrive krig på. Det kan være realistisk eller mer heltemodig. Dystert eller ærerikt.  Spenning, venting, sorg eller hard hverdag. Det er realistisk dette, krig tærer ikke bare fysisk, men også psykisk. Når Johan begynner sitt motstandsarbeid, får han kjenne på hvordan det er å ikke vite hvem han kan stole på. Hvem kan du stole på? I krig er det mange dramatiske situasjoner, og du vet aldri helt hvordan du vil reagere før du er i dem, eller etterpå. Det Johan opplever vil prege ham, det er det ingen tvil om, for boken er veldig god på vise menneskene, på hva krig gjør med dem.

Boken er på 189 sider og er gitt ut av Aschehoug. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/. Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 31. august 2021

En ballade om sangfugler og slanger av Suzanne Collins

Battle royal. En japansk kultroman som ble en japansk kultfilm blåste liv i et gammelt konsept hvor mange deltagere kjemper til bare en står igjen som vinner. Nå er det mest kjent som en spillform som startet med PUBG, men ble verdenskjent Fortnite. Men før det, i 2008, kom en bok som het Hunger games, på norsk Dødslekene. I 2012 kom den som film. Les mer om den her: http://ungdomsboka.blogspot.com/2009/06/ddsbra.html

En ballade om sangfugler og slanger er en forløper. Den handler om slemmingen i Dødslekene, nemlig Panem sin president: Coriolanus Snow. For alle, selv slemminger, har vært unge, og dette er boken om Snow som en ung, fattig adelsmann. Han er fattig i den måten at han ikke har fancy klær, må spise litt kjip mat og kan ikke være med på alt. Det er en fattigdom vi i Norge kan forstå, for det er kjipt. Men det er ikke den fattigdom som er å ikke ha en plass å bo, ikke ha mat, utdanning eller noen framtid.

Dødslekene er en hevn fra hovedstaden Capitol mot opprørskrigen de vant mot distriktene. Det er bare ti år siden, så krigen sitter fremdeles godt i begge sidene. For Snow-familien var krigen et tap av makt og rikdom. Unge Snow er ambisiøs, og stolt, så når han får muligheten til å være mentor for en av deltagerne i den tiende utgaven av Dødslekene, ser han muligheten til å klatre. Han lar seg fornærme av at hans familie må nøye seg med en fra det fattigste distriktet, distrikt 12, og att på til en jente!  Men når han treffer Lucy Gray er det ikke en skitten skapning fra distriktene, men en bestemt ung kvinne med en sterk utstråling. Plutselig er det mer enn bare hans sosial status som står på spill, det er et menneske han bryr seg om som er med i en kamp på liv og død.

I kulissene pågår et spill som Snow dras inn i, og snart er det ikke bare Lucy sitt liv som er i fare. Og faren er ikke over selv når dødslekene er over …

Selve dødslekene er her sett fra tilskuernes sin side, det var en ny og spennende vinkel. Vi fikk også sett distriktene gjennom Capitol sine øyne. Det er ganske likt som når noen fra et rikt land, som Norge, møter ekte fattigdom og nød. Vi er så langt vekke fra den at vi forstår den ikke.

Den historien skal filmatiseres, og det er ikke ofte jeg sier det, men her tror jeg filmen blir bedre enn boken. Mange gode scener og interessante dilemma, men til syvende og sist ikke så god bok.

Boken er på 600 sider og er gitt ut av Gyldendal. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/. Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 20. juli 2021

Over alt på jord av Kristian Bergquist

22. juli 2011. Det er snart 10 år siden. Hva er det igjen å si om denne dagen som allerede ikke er sagt? Går det i det hele tatt an å skrive en diktbok om 22. juli? Jeg har lest Kristian Bergquist sin Over alt på jord, og svaret er, tja.


Boken er best som en vei inn for å minnes 22. juli, 10 år etter. Dette er en bok som roter opp minner, eller gir deg mange tanker, om alt som skjedde denne dag, og dagene etterpå. Dikt som prøver å sette ord på noe som kanskje er for mye å ta inn over seg.

Noen holder andres

gråt i hendene

noen sparer

på et rop

noen kaster opp

kjemper for erstatning

og føler seg oversett

noen blir ramma

om igjen

alene

ligger noen

våken om natta

noen skjelver

noen rister

noen tar

medisiner

noen kutter seg

noen vil ta livet sitt

noen vil banke opp

noen vil drikke seg fine

noen vil at hjertet skal

slutte å dunketidunke

noen vil gå barføtt

noen vil forsvinne

noen vil bli gode

noen vil døyve

noen vil finne

nytt og fritt

noen vil ikke

bli forstyrra

 

og noen vil

føle med deg

Å lese disse diktene er som å ha en samtale med noen om 22. juli. Og gjennom en samtalen forstår du kanskje litt mer av alt du ikke forstår. En samtale:

Om dikteren selv

Om ofrene

Om Norge

Om hvem vi var før

Om hvem vi ble etter

Og om ABB

Noen av ordene griper deg, noen setninger tenker du videre på. Noen sider blir du rørt av ,andre blir du flau av. Det er ikke en fullkommen bok, men vi kommer vel alle til kort i et forsøk å favne alt, forstå alt som skjedde 22. juli 2011. Men det er en start.

Boken er på 156 sider og er gitt ut av Flamme forlag. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/. Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

mandag 28. juni 2021

Dobbeltgjengeren av Scott Westerfeld

Hva om meningen med ditt liv var å ofre det for en annen? Møt Frey, som lærer at alt faktisk er lov i krig og kjærlighet.


I en nær fremtid består verden av krigende bystater. De er øyer med ny og fantastisk teknologi i en verden lagt øde av tidligere kriger. Bystaten Shreve blir styrt med jernhånd. Der bor hovedpersonen Frey, tvillingsøster og dobbeltgjenger til Raifa, herskeren sin arving og eneste offisielle barn. Kun faren, søstrene og noen få andre utvalgte vet at Frey eksisterer. Hennes jobb er å være dobbeltgjenger for Raifa i farlige situasjoner, for faren har mange fiender. Så blir Frey sendt til bystaten Victoria som «gjest» for at de to byene skal kunne samarbeide, det vil si, sikre seg at faren deres ikke skal ta alt. Men Palafox-familien som styrer Victoria vet ikke at det «bare» er Frey som er sendt. De har lagt sine egne planer mellom «Raifa» og eldste sønn Col. Men faren sitt rykte å være uforutsigbar og nådeløs vil nå nye høyder og hverken Frey eller Raifa kunne ane hvor langt han vil gå.

Sånn er det sikkert Col også ser på meg nå – som en avviker av noe slag. En småtting som gikk seg vill i skogen og vokste opp hos ulvene. Uhyggelig og tragisk. Antagelig farlig.

Historier om krig kan fortelles på forskjellig måte, og med forskjellig perspektiv: De kan dvele på de grusomme lidelsene til sivile, fokusere på de heltemodige handlinger til soldater, være tekniske beskrivelser av felttog og slag eller ramse opp historiske fakta.

Denne er skrevet i presens, så alt-skjer-nå-!, i etk japt, kult og direkte tv serie-språk i en dataspillverden. Korte kapitler som alltid slutter spennende. Selv det siste …

Det eneste jeg ser, er sinne og svik. Jeg slynger kniven i en stor bue for å meie dem alle ned. Den durer i makspuls i et millisekund …

Og fusker og faller urørlig blant løvet

Batteriet er dødt.

Og det er snart jeg også.

Historien er en blanding av alvor og ungdom. Frey har blitt opplært i kampkunst siden hun var liten, men er en uskyldig ungpike når det gjelder kjærlighet. På slutten av boka, da Mr. X dukket opp, kom jeg på hva å lese boka minnet meg om: Å se anime-serier, der ansvar og alvorlige valg, kjapt kan avløses med nervøse blikk, store følelser og litt sånn upassende reaksjoner føles veldig anime.

Og på slutten, da tar ting av.

Boken er på 413 sider og er gitt ut av Vigmostad og Bjørke. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/. Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 23. juni 2021

Invasjonen. Animorphs 1 av K. A. Applegate og Michael Grant, illustrert av Chris Grine.

Fem ungdom blir vitne til en UFO krasjlander, og et døende romvesen gir dem evnen til å bli til dyr. De blir også fortalt at fiendtlige romvesen allerede er på jorden, de har invadert hodene til mange voksne. Så disse fem vanlige ungdommer som tok en snarvei hjem fra kjøpesenteret er nå jordens siste sjanse mot invasjon.

Jeg leste aldri denne bokserien, og lurte på hvorfor den var gjort om til tegneserie 2021? På nettet leser jeg at Animorphs var en bokserie (55 bøker + flere spinn-off-titler) gitt ut på 90-tallet. Det var billige, heftede bøker som ble solgt i kiosker og dagligvarebutikker.

Var det et håp å treffe lærere som husker dem?

Var det noen som virkelig elsket bøkene som står bak?

Var det Stranger Things-effekt? 90-tallet er kult igjen?

Jeg fant aldri ut hvorfor, men når jeg leste denne så jeg hva som fenget. Det var det menneskelige i all galskapen som gjorde den bra. Det handler ikke bare om at du kan bli ett dyr, men gleden av å bli det. Det handler ikke bare om at alle voksne er en fiende, men at de kan være det. Det er lettere å se for seg gleden av å kunne å fly, enn å forestille seg at du flyr. Det er lettere å bli med på at noen voksne er fienden din, mer enn at de er kontrollert av skumle romvesen. Dette er første bok.

Tegningene fungerer bra til å fortelle historien, mennesker som morfer til dyr er litt ekkelt og romvesenene er passe fremmede. Her kan du bla gjennom de første sidene og se selv: https://issuu.com/fontiniforlag/docs/animorphs1_norsk_issuu

Tegneserien er 232 sider og gitt ut av Fontini. Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Dersom du blir hekta, så har vi fremdeles hele bokserien på magasinet vårt.

mandag 14. juni 2021

Bergtatt av Selma Lønning Aarø

Det er blitt gjort mykje dumt grunna kjærleik og lyst. Dette er sterke krefter som kjem nokså brått på. I gamle dagar skulda gutane på huldra og jentene på huldrekallen om dei hadde vore med nokon dei ikkje skulle vore med. Det er fleire historier om korleis huldrefolket oppstod, eg trur eg likar best denne:


«-- Andre seier at huldrefolket stammar frå Lilith,

den første kvinna som fekk barn med Adam i

Paradis. Men ho nekta å underkasta seg Adam 

og blei bortvist.

Gud skapte så Eva av Adams ribbein,

og barna Adam fekk med Lilith,

måtte leva i det skjulte»

Men dette var i gamle dagar. Me veit betre no, det fantes ikkje huldre og huldrekallar som lokka, ingen vart fortrolla, dei følgde berre lystene sine.  Eller var det så enkelt? For kriblinga i kroppen når ein møter nokon ein verkeleg likar, den er den same no som før:

«Dei kunne høyra fossen drønna ein stad der inne i mørket. Huldrefossen.

Med eitt lente ho seg mot han og kyssa han.

La leppene sine over hans.

Han drukna i alt det silkemjuke.

Når ho var så nær han, klarte han ikkje å styra seg.»

Leo flytter frå storbyen ut til bygda. Han føler seg ikkje heilt heime der, sjølv om slekta har budd der i alle år. Han finn fort ut at det er løyndommar her. Kven er den grønkledde jenta i klassen? Kva skjedde med Maria som gjekk i klassen og no er borte? Kvifor er mora redd for skogen?  Det vert spanande:

«Leo rabla over teikninga og kikka ut mot skogen.

Han verka så mørk og djup.

Nesten unaturleg. Då han var liten,

Tenkte Leo aldri på skogen som farleg.

Det var berre ein stad han klatra og fann

spikkepinnar.

No verka mørket der inne stort og skremmande.

Burde det ikkje eigentleg ha vore omvendt?

Burde han ikkje ha kjent seg trygg no som han var

eldre?»

Eg er imponert over at ei bok kan skapa så mykje med så få ord. Om du likte denne, og er klar for litt lengre bøker, prøv Hulder av Tornes:

http://ungdomsboka.blogspot.com/2013/09/kire1-hulder-av-tonje-tornes.html

Boka har Samlaget gitt ut. Ho er på 95 lettlesne sider. Du kan og lese ho som e-bok på Allbok, https://allbok.no/. Boka er ei av tretten bøker i årets tXt-aksjon: Ut av skuggene. https://txt.no/bokene-i-txt-ut-av-skyggene/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek


onsdag 9. juni 2021

Dette dreper oss av Tiger Garte

Hva er forskjellen på å leve, og å overleve?


Preppere (fra engelsk prepared – forberedt) er folk som forbereder seg på at det verste kan skje: Krig, pandemi, naturkatastrofer og så videre. Det kan være klokt å være beredt på situasjoner der du ikke får hjelp. Men en ting som går igjen er at preppere har liten tiltro til andre mennesker. Dersom samfunnet bryter er det for dem en naturlov at det vil bli alle mot alle, og den som er best tilpasset som overlever. Men sett stort på det klarer menneskeheten seg best sammen. Vi kan, ikke jeg kan. Del og overvinn. Isoler deg og forsvinn.

Det er en pandemi i gang i Norge. Før mars 2020 ville boken vært en dystopi, nå er det skremmende realistisk. Far til Samuel har vært klar lenge. Han er en prepper, forberedt til å klare seg uten samfunnet, og har de siste årene isolert seg mer og mer. Samuel er alene med faren etter moren døde for en tid siden, det er de to mot verden. Når boken begynner har Samuel og faren satt opp leir langt til heis, flere dagsturer fra folk. Her skal de leve helt uten hjelp. Men naturen er nådeløs, og ting har ikke gått helt etter planen. For de jobber ikke sammen far og sønn:

«Fatter har vært stadig mer i skogen uten meg i det siste, og helt klart holdt på med noe han ikke vil fortelle om. Jeg lurer fælt på hva det er. Om han har en plan han ikke vil innlemme meg i, eller han bare raver rundt uten å utrette noe som helst. Jeg vet ikke hva jeg synes er mest skremmende»

Her er mange sterke tanker og inntrykk om det å være utsultet i ødemarka. Og her blir ikke farene glemt. Alt er farlig, enkegreiner faller fra tre, det er konstant matmangel, utstyret går sundt og kulden kryper nærmere. Samtidig får du noen tilbakeblikk på hvordan de kom hit, en sær far som bare blir særere, og en mor som prøver å redde stumpene. Det er lenge siden vi bodde i naturen, ikke bare var innom på besøk. Det er få spektakulære SoMe-bilder her, mer træler, skitt og smerte. Vinteren nærmer seg, matlageret minker og faren blir stadig galere. Den eneste Samuel treffer utenom faren er den mystiske Live. Hun sier samfunnet fungerer, faren sier alt har brutt sammen. Hvem har rett? Kan dette gå bra?

Kanskje mer en samling betraktninger enn historie?

Om når overlevelse blir alt som teller.
Om å stole på feil forelder.
Om å miste seg selv.
Den sier noe om hvor langt vi har fjernet oss fra naturen og om hvor viktig det er å ha en fortid, og en fremtid, for å gjøre noe mer enn å leve. Det er litt lite om digitalt. Hvor mange av dagens ungdom hadde gått med på å droppe telefonen? Jeg håper å høre fra ungdommer som har lest denne, hva de synes.

The road, Veien på norsk, er den beste boka jeg har lest som jeg aldri skal lese igjen. Postapokalypse er en sjanger om hva ville skjedd om verden gikk under. Jeg likte godt de historiene før. Nå liker jeg best det vi har nå. Les mer om sjangeren her: http://ungdomsboka.blogspot.com/2012/11/verdens-ende-og-videre.html

Boka er gitt ut på Vigmostad og Bjørke, den er på 291 sider. Jeg fikk et eksemplar tilsendt fra forlaget, takker og bukker. Den finnes også som e-bok på Allbok. Boka er med i årets tXt-aksjon: Ut av skyggene

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek