Ungdomsboka er 1 år

Det er på tide med en statusrapport. Dette blir mye tall og oppramsing, er du kun interessert i en god bok, da er det bare å hoppe over dette innlegget.

Vi startet opp med bloggen i fjor den 22. april. Vi var ungdomsbibliotekarer i folkebibliotek i Gjesdal, Time, Klepp, Hå og Sola med en plan om å skrive om gode ungdomsbøker for ungdommer, lærere og foreldre. Våre mål var å blogge om:

• Nye, gode ungdomsbøker (det har vi gjort gitt),
  
• Litterære hendelser (det har vi også fått formidlet)
  
• Bøkene på tXt-aksjonen (vi kom nesten i mål i fjor)
  
• Kulturfondbøker som også går til skoler (det fikk vi ikke til)
  
• 
  
  Jeg hadde også en drøm om to oppdateringer i uken, derfor ville jeg ha med meg mest mulig skribenter (Dette gikk ikke i det hele tatt. Bibliotekarer flest har ikke lesing av nye bøker som en arbeidsoppgave i sin arbeidstid. Blogging har ikke fått prioritet.)
  
  
  

Det er blitt i større grad en blogg for å formidle gode leseropplevelser av ungdomsbøker til interesserte. For det er mange gode ungdomsbøker der ute og noen av dem presenteres her.


 
På dette året har 9 stykker skrevet 77 poster som har fått 23 kommentarer. Vi ble med CappelenDamm på Norges første bokbloggturne i august 2009, og har siden vært med på tre bokbloggturneer.

På ett år har vi hatt 3700 besøk av 2000 unike brukere som har lest i gjennomsnitt 1.43 minutt.

De har i gjennomsnitt lest 1.82 sider, det vil si at mange har lest videre fra første siden.10 personer er innom hver dag. (Her vises det godt igjen når bloggen ikke blir oppdatert). Jeg fikk ikke ordnet statistikken den 22. april, så målingene begynner 23. april, det er enda den datoen med høyest besøkstall: 56 besøkende, den 24. november hadde vi 54 besøk.

De fleste besøkende på bloggen er fra Norge, men det har vært besøk fra følgende land utenom Norge: Sverige, USA, Frankrike, Storbritannia, Russland, Italia, Argentina, Spania og Estland. (de fleste har straks gått videre, skremt av det norske språk, men de fra Frankrike og Estland kikket litt rundt). I Norge kommer flest treff fra Oslo, så Stavanger, Bryne og Bergen. Mye fra Sør-Vestlandet, men har hatt lesere fra Farsund i sør til Gamvik i Nord.
 
Hvem leser bloggen? Her er resultatet av vår lille spørreundersøkelse over en måned på Twiigs.com ga dette resultatet:

Gutt 0-15 år
10%

Jente 0-15 år
38%

Mann 16-29
8%

Kvinne 16-29
28%

Mann 30-50
0%

Kvinne 30-50
10%

Mann 50-
0%

Kvinne 50-

4%

49 stemmer over en periode på en måned. Ut i fra dette leser jeg at det er nesten bare kvinner som leser bloggen, eller at av de som leser bloggen er det nesten bare kvinner som tar seg tid til å svare på spørreundersøkelser.


 
Ungdomsboka fortsetter med litt lavere ambisjoner om frekvens, men like høye ambisjoner om at her, her finn DU gode bøker!



Lesing. Du trenger bare lyst og lys!

Les en bok og la den vandre: Bookcrossing

En av bibliotekenes hovedoppgaver er å få folk til å lese. En av mange måter vi bruker er Bookcrossing:

”BookCrossing går ut på at man plasserer bøkene sine rundt omkring i nærmiljøet slik at andre mennesker kan finne bøkene, og lese dem.” (Wikipedia).

Sandnes bibliotek startet opp januar 2009, og Gjesdal bestemte seg for å gjøre om sin byttehylle til en OBCZ (Offisiell BookCrossing Zone). Sandnes og Sola bibliotekene har videre satt opp en Bookcrossinghylle på Kvadrat. Jeg har også sett at det finnes en OBCZ på Ruten (Rurebilstasjonen) på Sandnes.

Dette er bøker som er gitt av andre privatpersoner og er ikke en del av bibliotekets samling. Du kan fritt ta med deg og legge igjen bøker. Bøkene du har tatt med deg kan du så slippe fri andre steder. Dersom du plukker opp en bok i byttehylla vår vil du se at det står en nettsideadresse og et nummer i den, blir du nysgjerrig og går inn på nettsiden, kan du bruke nummeret til å se hvor boken har vært før, og si fra hvor den er nå, du kan også si om du likte den. Du kan være anonym eller du melde deg inn, det er gratis. Dersom du så slipper boken løs en annen plass kan andre gjøre det samme og du kan følge bokas ferd i verden.


Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Konkyliebæreren av Chitra Banerjee Divakaruni

Indisk fantasy

Den var fascinerende denne boken. Det er på den ene siden ingen tvil om at det er klassisk fantasy. Det var mye kjent for deg som er glad i fantasy her, men det var også en del annerledes. Det indiske gjennomsyrer boken og gjør den annerledes, ikke bare i hvor det foregår , men også i fortelling og tankemåte.

Jeg begynte tidlig å sammenligne med Ringenes herre. Det betyr ikke at den er likt skrevet (eller like lang!) Men her er det også en ung gutt som må bære en mektig gjenstand som han fristes av: Konkylien. Men der Herskerringen er en svikefull og farlig gjenstand blir Konkylien mer en karakter i boken. Jeg likte godt forholdet mellom Anand og konkylien, i begynnelsen var det ganske likt Frodo og ringen, men utover boken utviklet forholdet seg og ble mye mer.

Valgene Anand tar på slutten er heller ikke vanlige valg i forhold til fantasy. og det foregår i India, et spennende land med eldgamle myter og historier. Første bok i en trilogi (selvsagt). Vel verdt å lese.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Frem og tilbake er dobbelt så langt av Kari Sverdrup

Den tredje boken om Jonas.  Den andre boken skrev Maria Røstad Flesjå om her.  Det handler enda om Jonas og forelskelse og det er jammen ikke lett. I bok to kapret han drømmejenta, bare for å ende opp med å dumpe henne til fordel for stesøsteren. For det er også tingen med disse bøkene, de handler om, vel, en svært komplisert famliestruktur. Fedre, mødre, søsken, stesøsken, halvsøsken, stemødre, stefedre. Heldigvis begynner boken med en oversikt over hvem som er hvem.

Men uansett. Å bli i sammen med stesøsteren sin, det er litt sært. På videregående hadde jeg  en kamerat som ble sammen med stesøsteren sin, det ble diskutert en del mellom oss kamerater. Vi kom fram til, som Jonas og Linda, at det er egentlig ikke noe galt med det i det hele tatt. Men så spørs det om familiene til Jonas og Linda er enige med oss?