Søk i denne bloggen

tirsdag 15. mai 2012

Kabang! av Mark Haddon

Science Fiction. Da tenker du kanskje romskip, rare vesen og galakser.  Eller du ser for deg mørke fremtidsverdener med dødsleker, overvåkning eller der kjærligheten er en sykdom. Men det kan også være morsomt som i Haikerens guide til galaksen. Denne boken er morsom.


Lett og morsomt om rare lærere, kjipe storesøstre og galaktisk trøbbel

Jim er en gutt som havner i trøbbel. I trøbbel med søsteren og hennes nye deathmetal-elskende, kung-fu kjæreste, i trøbbel med foreldrene og i trøbbel med lærerne. Hjemme hos Jim er sitter faren hjemme arbeidsledig, når han ikke er i parken og flyr med radiostyrte fly mens moren gjør karriere. Storesøster Becky er som storesøstre flest, fæl, og skolen er et ork. Heldigvis har han Charlie, bestekompisen.

Charlie og Jim sniklytter på lærerne, for Jim er bekymret over å bli sendt til spesialskole. De lider seg gjennom alt det kjedelige lærere snakker om på lærerværelse helt til de plutselig hører to lærere snakke sammen med ord som ”Bretnick”, ”Zorner”, ”Spudvetch” og ”Gridzbi”. De forstår like lite som du og meg av disse ordene som historielæreren Fru Pearce og Herr Kidd, formingslæreren, bruker. Og dette blir begynnelsen på det som guttene selv beskriver som: ”Her var det et eventyr på vei, et atomdrevet, hundretonns eventyr, med lenestoler og  egen godteridisk. Og det kom tøffende inn på stasjonen akkurat nå.”

I dette eventyret får du ville biljakter, kung fu-kamper på kjøkkenet og kanskje verdens ende servert med store mengder morsomheter. Det du lærer av denne boken er at noen lærere er fæle av en grunn. Storesøstre er skikkelig kjipe, men har sine gode sider (Dette er helt sant, min storesøster var dødskjip, men nå er hun ganske grei) og at det er mer mellom himmel og jord enn du visste.

Jeg ble oppmerksom på boken gjennom et hefte (blad i det her) fra Ungdomsbokgildet der de skriver glitrende om nye bøker. Og i en verden der the Big bang theory, er en suksess, må denne boken definitivt ha et marked. Les og le.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar