Hver dag av David Levithan

”Hver dag er jeg en annen. Jeg er meg selv – jeg vet at jeg er meg selv – men jeg er også en annen.

Sånn har det alltid vært.”

Denne boken fikk jeg i sommer. Jeg kom tilbake til biblioteket etter sommerferien og hadde fått pakke. To bøker fra Gyldendal forlag sånn ut av det blå. Takk. ”Ikke for anmeldelse” står det på omslaget. Og det vil si at boken ikke er ute i ordinær utgave før i begynnelsen av september. Vel, av og til må regler brytes. Akkurat som i boken.

Fortelleren i ”Hver dag” kaller seg bare A. Og h*n har hele livet våknet opp i en ny kropp.  La det synke inn: A lever hver dag i en ny kropp. Hver morgen tar h*n  over en tilfeldig kropp, gutt eller jente. Dette er det eneste livet A kan huske. Det som er konstant er at h*n og kroppene blir eldre og de befinner seg i det samme området. Når boken begynner er det sekstenåringer h*n våkner i og det er på steder rundt i Maryland, USA. Etter hvert som A har blitt vant med dette livet har h*n veldig klart for seg at den dagen h*n får låne ikke skal misbrukes. H’*n prøver å lage minst mulig krøll i livet til personen. A har tilgang på minnene til personen og bruker dem for å komme seg gjennom dagen uten å bli avslørt av venner og familie. Minnene om de forskjellige dagene bærer A med seg, og bruker e-post for å ha tilgang på viktige detaljer.

Så blir A forelsket. Skikkelig forelsket. Sånn ”se-stjerner-, flyte-på-skyer, sommerfugler-i-magen-, kan-ikke-tenke-på-noen-andre- forelsket. H*n får en dag som Justin, han har en kjæreste som heter Rhiannon. De er begge overrasket da A som Justin tar henne med til stranden og har det som bare kan kalles en perfekt dag, og da h*n våkner dagen etter klarer h*n ikke gi slipp på henne. Så begynner denne galskapen som er forelskelse. Kan h*n forklare Rhiannon sitt liv og vil hun tro det? Og kan h*n overbevise henne at det går an å elske kun det som er inni kroppen, og at de kan ha et liv sammen?

De stadige møtene i nye kropper, det er 40 kapitler, så 40 kropper vi får våkne opp sammen med A i er det som gjør denne boken så facinerende. Det er lærerikt å se verden fra så ulike syn som det vi får i denne boken og det er spennende å se Rhiannon sine reaksjoner på de forskjellige kroppene A dukker opp i. For det er vanskelig å elske kundet som er inni.

Kjærlighetsbøker går det tretten av på dusinet, men noen treffer blink. Som Hvis jeg blir, Perfekt kjemi, Shiver og denne. Det jeg likte minst var spenningsdelen ,(obs! Liten spoiler på vei!) at en gutt husker at han er blitt tatt over av A, og finner e-postadressen h*ns. Den er grei, men den avsluttes ikke tilfredsstillende. Dette er småplukk i en så flott bok om kjærlighet.

Min utgave er 377 sider, utgitt av Gyldendal og ble lest kjapt.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Jeg har skrevet h*n i stedet for han eller hun. Det virket riktig, A ser ikke på seg selv som et kjønn, men en person. En tanke å ta med seg videre.

PPS! Boken er altså ikke ute i ordinær utgave før i september.