Søk i denne bloggen

fredag 14. september 2012

Villheks: Ildprøven av Lene Kaaberbøl

Jeg tror den tynneste unnskyldningen jeg har hørt for å komme for sent til skolen må være ”for di at katten spente meg”. Clara Ask, 12 år, har en bedre unnskyldning. Den svære, svarte katten med en eim av hav sperrer veien for henne der hun er på vei opp trappen. Den flytter seg ikke, neida, den dytter henne ned trappen, setter seg oppå henne og klore henne i pannen for så å slikke i seg blodet.

Clara blir syk, hun ligger i flere dager med feber, hun drømmer om havkatten:

«Du er min nå,» sa den og slikket seg om munnen med en lyserød tunge. «Min, min, min… »

Moren er redd, det er bare henne og Clara. Feberen gir seg ikke, og midt på natten tar moren Clara med på en kjøretur langt ut i villmarken. De reiser til moren sin søster, Clara sin tante Isa, som hun aldri har truffet. Tanten bor alene, eller, det bor ingen andre menneske der, men mange dyr. Hun driver ut feberen med urtebrygg og ordløs sang. Så Clara blir motvillig tatt med hjem. Moren er tydelig lite komfortabel med å være hos søsteren. Vel hjemme stopper ikke dette mystiske, og etter et livsfarlig møte med en bevinget skikkelse reiser de tilbake til tante Isa, denne gangen for at Clara skal lære å forsvare seg. Hun lærer om en verden hun ikke visste om. En verden som retter seg etter naturens lover, der en ikke kan gi uten og ta. og Clara lærer hun har krefter hun ikke var klar over. De kreftene vil hun trenge, for i naturen er prisen for å ikke kjempe høy, det står om livet.

Dette er flott om natur og dyr. Jeg likte spesielt godt Villveiene i tåken, beskrivelsen av Ravnegryten og spenningen når Clara gjennomgår ildprøvene. Kimæra var akkurat så fæl arrogant og ond som skikkelige skurker skal være. Og den havkatten, den er så kattete, om det er et ord.

”Ildprøven” er første bok om Clara og er for alle aldre. Den er fengende for de som er glad i natur og liker litt magi i hverdagen. Lene Kaaberbøl er et kjent navn for de som er glad i bøker. Skammar-serien leses og har blitt lest av mange. Denne er kortere og enklere, men fremdeles veldig fengende. Boken gis ut både på nynorsk og bokmål.

Boken er på 146 sider gitt ut av Samlaget. Den er en del av høstens tXt-aksjon.



Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

4 kommentarer:

  1. Dette høres ut som den perfekte bok for jentungen! Takk for tips.

    SvarSlett
  2. Denne er perfekt for en del lesere ja. Og det fine er at det er første bok i en serie.

    Flott at bloggen er til hjelp.

    Bjørn

    SvarSlett
  3. Lene Kaaberbøl er fantastisk!

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg synes potet er godt jeg

      Slett