“Sentimentality is both a literary device used to make people
respond emotionally, but usually in a way
more than is needed” Fra
Wikipedia
Sentimental er ordet jeg vil beskrive Krigshesten med. Det er
ikke nødvendigvis negativt, jeg ble selv rørt av boken, jeg synes bare det beskriver
boken ypperlig. For det er mye følelser i denne boken.
Selve historien er enkel og rett fram. Og den er
skrevet slik at selv om du leser den selv får du følelsen av at noen leser den
til deg. Den er satt til den store krigen (første verdenskrig) og den er
fortalt av hesten Joey. Joey sine første minner er å bli solgt på hesteauksjon
til en full mann. Mannen er ikke spesielt glad i hester og kjøper nok Joey mye for
å trasse naboen, heldigvis for hesten har han en sønn, Albert, som blir Joey
sin beste venn. Så kommer 1914 og den store krigen bryter ut. Joey blir solgt
til militæret av far til Albert og sendt til krigen. Før Joey blir sendt lover
Albert han skal finne hesten sin igjen. Så følger vi hesten og dens
forskjellige ryttere og eiere til krigen er slutt. Og det følger mange vakre
scener der krigens vondskap møter menneskelig godhet. Dramatisk er det
tilstadighet, for ikke alt går godt, ikke alle kommer hjem fra en krig som
skulle være over før jul. Vil Albert treffe sin elskede hest igjen? Les, og du
vil få svaret.
Til tross for mye store følelser likte jeg denne
boken, det var de små øyeblikk av vennlighet i krigens grusomhet som virkelig
rørte meg. For det er mange rørende møter mellom hest og folk her, blant tyskere,
engelskmenn, franskmenn, blant soldater, sivile voksne, og blant barn og eldre
er det alltid noen som liker hester. Siden hestene er ”nøytrale” får vi se
krigen fra begge sider av skyttergraven, og vi får et glimt av de sivile sitt
liv midt i all elendigheten.
Boken
er på 153 sider og er gitt ut av CappelenDamm. Den er en del av høstens tXt-aksjon.
Bjørn
Veen
Gjesdal
folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar