I en fjern fremtid forbereder menneskeheten seg på den tredje
og endelige krigen mot en fiende kalt Eddere. Sist gang tapte de nesten, bare
reddet av et taktisk geni som slo en sterkere og overtallig flåte. Så det siste
slaget de forbereder seg til er et på liv eller død for hele menneskeheten. I
desperasjon blir det operert inn ”overvåkere” på barn fra fødselen for å plukke
ut de beste ledertypene til den kommende krigen i håp å finne et nytt geni som
kan redde menneskeheten.
Lille Ender Wiggen er
seks år når boken begynner og når de fjerner hans ”overvåker”. Han er lettet
over å være kvitt den, og dermed sjansen for å bli tatt fra familien og sendt
vekk. Men han er også bekymret, på mange måter har denne overvåkeren også vært
en beskytter mot skolekamerater og mot storebroren. Han ble nemlig født som en
”tredje”. I fremtiden er det for mange folk på vår klode og det er kun lov å ha
to barn. Ender var et unntak fra loven på grunn av hans to søsken, Peter og
Valentine, var så lovende kandidater. Det viser seg fort at hans bekymringer er
reelle. Han etterlater skolens bølle bløende på bakken og unngår så vidt at
leken med storebroren blir blodig alvor.
Så står plutselig Oberst Graff fra Internasjonal flåte (IF)
på døren for å hente Ender og sende ham av gårde til Krigsskolen i Beltet, en
romstasjon i bane rundt jorden hvor han igjen skal bli observert og bedømt døgnet
rundt mens han trener for å kunne gjøre sin innsats i den kommende krigen.
Og om det virket som tøffe tak på jorden er det småtteri i
forhold til tilværelsen på Krigsskolen. Her er de beste og de skarpeste samlet
og alt er en konkurranse. Det er dette som gjør boken interessant for andre en
romkrigsentusiaster: Du lærer mye om hvordan det sosiale spill fungerer mellom
konkurrenter, hvordan ledere formes og hvordan folk reagerer på ulik sosial
stimuli.
Det høres kanskje brutalt ut dette, og det er det for så
vidt. Boken er for deg som liker konkurranse. Krigsspillet på skolen, lekeslag
i vektløs tilstand, er en konkurranse mellom alle de forskjellige kompaniene
her. Med en egen tabell og jevnlige slag mellom kompaniene, er det som sport
har kommet tilbake til røttene sine, krig. Vi lærer spillet med Ender, som
snart viser snart sitt talent for taktikk.
Det er også spennende å lese om livet på romstasjonen. Det
er som en kostskole på steroider der vi følger Ender sine forsøk på å finne sin
plass. Her er mange intriger og mange forskjellige typer mennesker han treffer.
Og ikke minst beskrivelsene på hvordan det er å være vektløs, der opp og ned
ikke er faste punkt, men alt etter hvordan du ser det. Alle har fått et slags nettbrett som de bruker
i all undervisning og som beskjeder blir gitt på, det kan også misbrukes, noe
Ender finner fort ut av. Det er også et dataspill her som eleven blir
oppfordret å spill, sjeldent har jeg lest så gode beskrivelser av frustrasjonen
av å stå fast i dataspill.
Det er lite romanse her. Men en del om søskenkjærlighet på godt
og vondt. Både Peter og Valentine er viktige personer i Ender sitt liv, på godt
og vondt. Etter hvert som tiden går blir de to viktige stemmer i politikken på
jorden. For når kommer Edderne? Og kan de stoppes denne gangen?
Denne er for ungdom og oppover. Den er fabelaktig, les den,
les den, les den. Sa jeg les den?
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
PS! Filmen kommer 1. november i år. Ender's game Her er traileren:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar