Playground av 50 cent

”Sannhet betyr ikke så mye på skolen, det er hva folk sier om deg som teller, hvis du skjønner?”

Curtis “50 Cent” Jackson III. En breial hip-hop fyr med kaldt smil og kalde øyne og sanger om damer, dop og gangstalife. Jeg har alltid tenkt at han er en kjip fyr. Det endret seg etter å ha lest boken hans.

For Playground handler ikke om gansta-livet. Det handler om å vokse opp som en outsider. Butterball (ikke hans ekte navn) flyttet med moren sin fra storbyen og faren, ut til forstaden for to år siden. Han er nå 13 og går siste år på ”middle school”. I de to årene han har bodd her har han holdt seg i bakgrunnen, men en alvorlig episode i skolegården har gjort slutt på det. Han er tvunget til å gå til terapeuten Liz, noe han gjør svært motvillig.

Handlingen i boken er sånn at først snakker han med Liz om ting som har skjedd, som episoden i skolegården, om flyttingen, om moren og om faren. Så får vi se hva som egentlig skjedde. For det er slett ikke alt Butterball sier til Liz som er sant, noen ganger er sannheten strukket så mye at den kan ses rett gjennom som løgn. Han prøver hardt å fremstå som en tøff, gatesmart ungdom som har full kontroll ovenfor Liz, men vi som leser historien lar oss ikke lure. Etter hvert kommer det frem hvorfor Butterball havnet i trøbbel, han har noen hemmeligheter han ikke vil skal komme fram. Det gjør ham sympatisk, jeg forstår så godt hvorfor han kjører showet sitt.

Boken har et muntlig språk, mange samtaler som gjør at historien glir lett. De nydelige svart-hvitt illustrasjoner er spredd lett utover boken og fungerer godt som stemningsbilder til historien. Jeg liker også at ikke alt blir sagt rett ut, selv om slutten kanskje ble litt vel Hollywood. Boken er skrevet til sønnen til 50 cent, og er kanskje derfor litt mildere enn andre ungdomsbøker.

Playground er utgitt av Gyldendal og er på 320 sider. Den er en del av høstens tXt-aksjon: Smak.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek