Erebos av Ursula Poznanski

Nick bor i London og er en helt normal gutt på en helt normal skole. Han spiller basket, kikker på jenter og henger med kompiser. Så begynner Colin, en av kompisene, å oppføre seg rart. Han dukker ikke opp på trening, svarer ikke på nett eller på telefon, han er alltid trett på skolen og han har begynt å henge med helt andre folk. Colin nekter å si hva som er på gang, han kommer bare med dårlige unnskyldninger. Nick kikker rundt seg på skolen med nye øyne og ser at noe foregår på skolen: Mange slitne elever, merkelige hendelser og en mystisk pakke som i hemmelighet bytter eier. Så blir Nick dratt tilsides av jente i klassen som lover ham noe skikkelig kult, men han må til gjengjeld love å ikke si hvem han har fått det av. Nick lover, og blir gitt en kopiert DVD med ett ord skrevet på, “Erebos”

Etter skolen setter han DVD-en i PC-en, og allerede fra installeringen er det klart for Nick at Erebos ikke er som andre spill. Det krever hans ekte navn, det godtar ikke noe annet og han må selv godta følgende regler for å få spille:

1. Du har én sjanse til å spille Erebos. Hvis du sløser den bort, er det over

2. Når du spiller, må du sørge for å være alene.

3. Spillets innhold er hemmelig. Ikke snakk med noen om det.

4. Oppbevar Erebos-DVD-en på et trygt sted.

Nick nøler ikke og godtar glatt alle regler. Så er Sarius, som han kaller avataren sin, i gang. Spillet har fabelaktig grafikk, imponerende AI, en spennende historie og medrivende spillmusikk. Det går ikke lang tid før han treffer andre spillere og enda kortere tid før han er fullstendig hekta.

“Han kan høre kampstøyen tydeligere enn før. Og skorpionbeinas klakk-klakk-klakk. Han tar et skritt inn i mørket, føler farer true overalt. Han løfter sverdet og dreier seg én gang rundt sin egen akse. Er det noe ved siden av ham eller bak ham? Nei.

Det er ikke noe annet å gjøre; vil han videre, må han gå gjennom her. Han holder skjoldet tett foran seg og famler seg frem skritt for skritt innover i mørket.”

Spillet er vanskelig og Nick er ivrig etter å stige i level, det går som det må går og hardt skadet får han tilbud om hjelp for at Sarius skal overleve, og her er overraskelsen: Han må gjøre noe i virkeligheten for spillet.

“Med ett gikk det opp for ham hvor absurd denne situasjonen var. Hvorfor var han her? Fordi en skikkelse i et dataspill hadde gitt ham i oppdrag å finne noe under et tre? Herregud, så latterlig dette var.”

Det begynner med små, lette oppdrag, hent en ting, gjem en annen, men det blir verre. Spillet krever mer, det vet mer, det er som Colin senere sier:

“Nick benyttet seg av vennens endrede humør for å stille et siste spørsmål. “Har spillet noensinne slått seg av for deg?”

Nå lo Colin. “Slått seg av? Nei. Men jeg skjønner hva du mener.” Han senket stemmen som om han fryktet noen kunne høre ham. “Ofte … vil det ganske ikke. Det venter. Det tester deg. vet du hva, Nick? Innimellom tror jeg at det lever.”

Boken startet litt tregt. Men fra Nick installerer spillet så tok det av. Det som skjer i Erebos er skrevet i nåtid, det som skjer IRL skrevet i fortid. Det fungerte bra, så bra at jeg, som Nick i boken, ble irritert når han ble avbrutt i spillingen. Han ville spille mer, jeg ville lese mer om hva som skjedde.

Selv om selve Erebos-spillet er en nokså standard fantasy MMORPG som WoW er det spennende å lese om Nick/Sarius mens de utforsker spillet, om kampene mot monstre og ikke minst når de treffer andre spillere. Det er ikke så mange med her, men det gjør det enda mer spennende å prøve å gjette hvem på skolen som er hvem i spillet. Og etter hvert som skillet mellom spillet og virkeligheten ble mer og mer utydelig tvang spørsmålet seg mer og mer fram: Hva er Erebos?

Anbefales både gamere og ikke-gamere. De som har spilt kjenner seg igjen, de som ikke har spilt vil forstå gaming bedre.

Erebos er utgitt av CappelenDamm og er på 496 sider. Den er en del av høstens tXt-aksjon: Smak.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek