Forbanna ungdom av Aon Raza Navqvi

Det starter med klassetur. Noh og Behzad er ikke klar for tur i skog og mark: Ikke er de kledd for det, ikke har de lyst til det. Noh har heller ikke noen problemer med å si sin mening om turen da de kommer fram. Det tar ikke lang tid før de har mistet klassen, og mistet retning. Og der, i skauen, kledd for storbyen, litt fjerne etter en joint, der er vi i denne boka. Fortapt, utenfor, fjerne, men aldri rådville.

Møt Noh, en sint ung mann og kompisen hans Behzad i Larvik 2005. De tar ikke imot noe dritt fra noen, og da havner de selvsagt i trøbbel. Inn kommer Erlend og hans ART-kurs, et kurs i sinnemestring. Noh, Behzad, stille Lene og rare Birk Adrian skal sammen lære å mestre sinne og sinnet. Det blir masse følelser, alt skjer, ingenting skjer.

Det er så bra om ungdom som faller utenfor, alle de som loker rundt og driver med faenskap. Sammen med Noh så treffer du noen fantastiske karakterer! Det er ikke mors beste barn, det går ikke alltid godt, men de som i virkeligheten, både greie og kjipe, dette inkluderer også Noh. Det hele fortelles uten noen pekefinger, men med mye humor. Alt er ikke morsomt, her er noen skikkelig, skikkelig gufne episoder. Og slutten, herrefred den er bra!

En bok om og med rotløs småkriminell innvandrerungdom, om utenforskap, rasisme, kriminalitet og om å ikke ta dritt fra noen. Kan veldig godt leses av miljøarbeidere og andre som daglig er i kontakt med ungdom. Denne boka har, som Noh, sjarm. Den er på 229 sider, den kan og leses på skjerm via Bookbites.

Og siden det er snart jul, her er et sitat fra boka. Vi er i en sliten bil på en parkeringsplass i desember. Noh skal levere penger for røyk han har solgt til sine medelever, snart går praten i bilen om våpen, helt til Noh utbryter:

«Altså, kan ikke dere ta te helvete med den jævla skytinga deres. Det er jul. En høytid av nestekjærleik og faen mæ Jesus og tilgivelse og greiær som det. Ikke skyting».

Og det kan vi godt ta med oss videre.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS! En smal referanse, men denne boka føles litt som Norges 2005 svar på filmen «Dazed and confused». En samling episoder og scener som sammen blir handlingen, litt som livet gjerne er, summen av småsaker, ikke en stor episk fortelling.