Hyperpubertet av Vera Micaelsen

“Det er tredje dagen i den andre uka i det første året på ungdomstrinnet, og klassen er på tur i skogen”.

Det er bare en sommerferie siden barneskolen, men for Camilla Larsen virker det som år har gått. Mange i klassen har forandret seg, gutter har fått bredere skuldre og mørke stemmer som av og til knekker, jenter har fått pupper, Camilla er den samme som før. Ute på tur gjør jentene seg til og guttene biter på, Camilla blir sittende på utsiden å se på. Det ser ut til å bli en lang høst.

Så skjer noe. En stråle farer over Camilla, og hun blir liggende helt stiv, uten noen mulighet til å kommunisere. Når Camilla våkner til på sykehuset har noen filmet anfallet hennes og laster det opp på nett. Disse noen er “venninnene” til Camilla, som har laget en sørgevideo der det fremstår som Camilla er dødd. Og de er jammen frekke nok til å være litt skuffa at hun fremdeles er i live. De vil ha flere videoer, for den første filmen er blitt populær. Og heldigvis for dem, uheldigvis for Camilla, gjennomgår Camilla en hyperpubertet. Hun må forholde seg til selvlysende kviser og bryster som dukker opp og forsvinner like plutselig, noe som er pinlig nok, hun trenger virkelig ikke “venninnene” sine som alltid klar med kameraet...

Det er overdrevet, forferdelig pinlig og ustyrtelig morsomt. Det er skrevet mange alvorlige bøker om denne overgangen fra barn til voksen, så det er befriende med en morsom bok om puberteten. For av og til må du kunne le av det også, puberteten er i seg selv ganske morsom, slev om det kanskje kan være vanskelig der og da.

Det er ikke bare morsomt, for disse videoene som lastes opp gjør at Camilla sine plager ikke forblir private, men tilgjengelige for alle som vil se. Det er lett å laste opp noe på nettet, men ikke like lett å slette. Det er lett å si "kødda", når noen blir leie seg for ting du skriver på nett, vanskeligere å gjøre det godt igjen. Heldigvis er de færreste så frekke ansikt til ansikt som den verste “venninnen” til Camilla, Regine, men alle kan være like frekke som henne når de sitter foran skjermen.. Det er ikke lett å se for seg hvor mange som kan se en video på Youtube eller et bilde på nett.Ta for eksempel 11 000 treff. Det høres ikke mye ut, men det er alle som bor i en middels stor kommune som Gjesdal. Tenk deg så at alle i kommunen kom forbi vinduet ditt og kikket inn. Det hadde vært ganske slitsomt, for ikke å snakke om flaut.

Så når jeg ikke lo, freste jeg over de tre "venninnene" til Camilla. De er så utrolig kjipe. Og han faren til Regine er en skikkelig dust. Når moren til Camilla kom på banen tenkte jeg at nå kommer noen fornuftig, men nei! Hun ble også med på dette mediesirkuset rundt Camilla. Heldigvis var hovedpersonen en fornuftig jente og hun hadde lærer Astrid som kunne snakke med fornuftens røst. Det er noe med bøker der de slemme er så utrolig frekke og kjipe, der du nærmest roper til dem for du blir så forbanna hvordan de turer frem. Også vet du at de vil få sin straff. Sånne bøker er god medisin i en verden som ikke alltid er rettferdig.

Denne sammen med “Den sommeren pappaen ble homo” er gode bøker om puberteten med akkurat den rette blandingen av humor og alvor.

Jeg fikk tilsendt denne boken fra Aschehoug forlag, en gang i høst. Takker og bukker.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek