Det er vanskelig ikke å like Mons. Til og med de skoleansatte liker ham. På tross av hans særlige evne til å skape problemer. Hans refleksjoner over livet (eller skal man si det direkte: pupper, rumper, lår osv.?), hans iakttakelser, assosiasjoner og humor, fremstiller ham som en som er mer voksen enn han er. Ikke minst er det fragmenter i teksten som nesten har et filosofisk preg. Dette eksempelet inneholder noen spørsmål som virker like viktige som det mest berømte spørsmålet hos Shakespeare:
Marianne beveger gudinneaktig på hodet (…). Jeg vet ikke hva jeg skal se på. Hånden? Puppen? Håret? Underbuksen, magen, halsen? Øynene som sover? Hoftene som ser bredere ut nå som hun ligger? Jeg har aldri sett Marianne ligge før! Jeg har aldri sett denne typen ligging noen gang!
Samtidig taper ikke Valeurs ungdomskarakter sin troverdighet. For Mons opptrer akkurat som de fleste andre unge mennesker på hans alder – han tenker på sex (ok, han gjør det kanskje litt oftere enn vanlig), han finner på ting, treffer kamerater, han opplever sjalusi og skuffelse.
Svakheten i denne fortellingen er at det som er ment til å være humoristisk ikke riktig oppnår sin tilsiktede effekt. Det blir rett og slett for overdrevet til å være morsomt. Men det skjer ikke så ofte.
Kort sagt: Sprengt monster er en ungdomsroman som handler om å vokse, oppdage og oppleve det ukjente som gjelder alle mennesker. Valeur leker med et alvorlig emne på en litt klovnet måte som ikke sjeldent får en til å skratte høyt. Dette kan godt anbefales et voksent publikum også.
Sebastian Jazdzewski
Innlegget er fra Sandnes bibliotek sin blogg:
http://sandnesbibliotek.wordpress.com/2013/11/12/mer-spennende-lesing/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar