Om å miste noen.
Om å finne noen.
Om den første gangen
Om å bli litt
voksnere.
“Alt jeg sier er
sant” er en bok som ikke gir alle svarene, men den stiller jammen mange gode spørsmål.
Hovedpersonen Alicia er 16, snart 17, og mener hun har alle svarene. Trenger
hun hjelp, vel, så har hun sin mormor:
“Jeg har skjønt
at det finnes ulike metoder for å håndtere vanskelige situasjoner. Noen
mennesker diskuterer med seg selv, skriver lister, stryker over, krysser av.
Andre drikker sprit, doper seg og skjærer seg i håndleddene. Selv går jeg til
mormor. Det fungerer ganske bra, det også”
Alicia mener hun er
skapt for “stordåd”, og da nytter det ikke å sitte på videregående og skusle vekk
livet. Så hun dropper ut av skolen. Da blir det trøbbel med skole og foreldre
så Alicia får seg jobb på kafe og flytter til sin mormor. Det blir en høst med
store følelser, gode og vonde, alt fortalt av en herlig breial jente.
Selvtillit er noe vi
alle ønske vi hadde mer av, vært litt tøffere, hatt litt mer mot. Alicia har
mer enn nok selvtillit, hun breier seg såpass ut at hun kanskje glemmer å høre
andre. Hennes problem, hennes tanker, hennes liv tar så stor plass at det ikke
er rom igjen til andre. Men det er først og frem litt kjekt å få ta del i et
liv der hovedpersonen virkelig har tro på seg selv, det er mye futt i denne
jenta.
Ikke alle kjenner
besteforeldrene sine. For noen er farmor og farfar noen ukjente ansikter på
gamle bilder, for andre er mormor eller morfar noen de av og til må på besøk
til på gamlehjem. Men for noen er de den perfekte allierte mot foreldre, en som
kan forstå dem, har tid til dem og ikke minst, har et godt grep på foreldrene
deres. Mormor til Alicia er en sånn, det er lett å se hvor Alicia har
selvtilliten fra. Hun er tøff, og når Alicia krangler med foreldrene, som er
ca. alltid, er mormoren god å ha å snakke med. Mormorer. De er tøffe gamle
damer. Det var min mormor og. Men ingen, selv ikke tøffe mormorer, lever evig.
En morsom tristbok.
En alvorlig gladbok. En bok om livet med en hovedperson som er frittalende og
rett på. Veldig verdt å lese, om du ikke tror meg kan du selv lese utdrag her:
Boken er med i årets txt-aksjon, den er 231
sider langt og er gitt ut av Cappelen Damm forlag. Du finner den som ebok
i ebokbib
Gjesdal
folkebibliotek
Bjørn Veen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar