Zweet av Marit Kaldhol

Folk som skiller seg ut irriterer. Som en stein i skoen. Som et myggstikk som ikke vil slutte å klø. Hvorfor må de være så spesielle? Hvorfor kan de bare ikke være som alle andre? Hvorfor kan de ikke bare forsvinne?

Sånn begynner mobbing.

Men sånt tenkte jeg også da jeg begynte å lese Zweet. Den irriterte. Hvorfor må det alltid være så himla spesielt? Hvorfor kan boken ikke bare fortelle en god historie som alle andre? Hvorfor må jeg pine meg gjennom nok en smal norsk ungdomsbok?

En skole blir evakuert. Hva som har skjedd vet vi ikke, men alle elever og lærere rømmer. Alle utenom Lill Miriam som gjemmer seg på loftet. Lill Miriam er ikke som andre, det legger hun heller ikke skjul på, hennes tanker er så annerledes at det ikke er like lett å forstå hva hun forteller. Hennes kapitler er skrevet nesten som dikt, avsluttet med korte Wikipedia-artikler. Hun kan for eksempel enormt mye om bier og når du har lest hennes del kan du også mye om bier Det er ikke vanskelig å lese dette, men verre å forstå. Det er som du er så nært et bilde at du ikke klarer å se hva det er. Det irriterte, jeg ville vite hva som skjedde, ikke lese om lange utledninger om bier. Så avsluttet Lill Miram sin del av boken med kapittelet, Havet. Det fikk meg til å støkke:

Ein ring av kvite lår

Ein ring av bikinibukser, trekanta spissar. Haitenner.

Havet var ein munn eg var fanga i. Den store kjeven

lukka seg omkring meg.

Pressa salt ned gjennom halsen min.

Den grøne munnen slukte meg.

Kjeven låste seg.

Klikk -- kroppen borte. Klikk -- tankane borte

Klikk. Livet. Slutt

Så er det Susan sin tur å fortelle. Hun er en av de normale, hun gjør det de andre sier hun skal gjøre, Gjør det mor sier, det far sier og det Andrine sier. Andrine bestemmer i gjengen. Og de har ikke vært nådige mot Lill Miriam. Gjennom Susan får vi sett mer av hva som har skjedd på skolen, og hva de har gjort med Lill Miriam. Susan bærer på en tung hemmelighet. Hennes historie kaster også lys over hva som har skjedd på skolen.

Sistemann ut er Ruben. Han har en far som er norsk og en mor fra Cuba der de også bodde lenge. Her i Norge står han på utsiden. Det han trodde var å fortelle sannheten var for de andre å sladre. Ruben er en gutt som lært Lill Miriam å kjenne på en annen måte enn noen andre. En mann av handling denne Ruben, heldigvis.

En annen god tittel på boka er Zoom. Det føles at historien begynner ekstremt nært, så blir det tydeligere når det zoomes ut. Det som er helt sikkert er at du kan lære noe her, og da snakker jeg ikke bare om alle småfakta boken er proppfull av, jeg snakker om å gi folk, og bøker, en sjanse. Se forbi det som irritere og heller prøve å forstå ikke umiddelbart støte i fra. Det er ikke alltid lett, men det er vanskeligere å være den som er helt alene.

Zweet er med i årets txt-aksjon, den er 190 sider lang og er gitt ut av Samlaget. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Dette stod i kommentatorfeltet til bokmeldingen i Groskros verden (http://groskrosverden.blogspot.no/2015/04/zweet-av-marit-kaldhol.html)

”Visste du at Lill Miriam er hovedpersonen i novellen "Alle vi" fra flere år tilbake? Novellen slutter brått, så vi vet ikke om hun dør eller ikke. Før nå. Kaldhol forteller i et intervju at hun har fått så mange henvendelser om å avsløre hvordan det gikk med henne at hun bestemte seg for å skrive henne inn i boken.” - Lena (http://lesmye.blogspot.no/)