Store følelser er vanlig
blant ungdom. Det skal ikke mye til før du er i himmelen, men litt motgang, og
det går rett til helvete. Musikk, film, spill og bøker har ofte disse store
følelsene. Det er ikke bare trist, det er dypt tragisk, du er ikke bare
forelsket, du svever på skyene. Men humor, også vanlig blant ungdom, er ikke så
vanlig i bøker. De inneholder ofte et alvor som kan skremme vekkfolk som heller
lar Netflix spille av en episode enn å lese noe. Her er en bok for dem.
Ville du dratt på
Stavkirke-safari med din mor? Nei? Ikke Milla heller. Hun skulle egentlig til
Toscana til en venninne, men pengemangel stoppet de planene. Så bestemte moren
de to skulle pusse opp leiligheten istedenfor, en slik mor-datter ting. Men det
legges på is da moren får skilsmissepapirene i posten. Det var ikke hun som
ville skilles. Så er hun spontan vil på roadtrip, Milla har ikke noe valg og må
bli med
Boken har noen
svart/hvitt foto av stavkirker, bygder og Renaulter, noen SMSer, men mest
vanlig skrift. Den er flott og lett skrevet om mange typer kjærlighet.
Problemene som dukker opp er vanskelige, men ikke uoverkommelige. Som for
eksempel Milla sier om venner:
“Jeg har ikke mange venner. Jeg er ikke utstøtt eller noe, blir ikke mobba og er ikke kjemperar. Tror jeg, da. Jeg er ikke uvenner med noen, men gode venner har jeg bare to av.”
Det er som det er.
Humoren i boka er
ikke en slik du slår deg på knærne av, mer av den typen du trekker på smilebåndet
av, og det gjør du, mye.
Bjørn Veen
Gjesdal
folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar