Boka er skreve både på bokmål og nynorsk i same bok. Så du kan velje kva målform du vil lese, eller gjere som meg, veksle mellom dei to.
Vi følger Athea som prøver å leve normalt, men når mor låses inn i kjelleren hver natt, og hun selv sover bak syv dører er det vanskelig å invitere kjæresten hjem. Snart blir det så merkelig hjemme at hun mot sin vilje, og i all hemmelighet, blir kjørt til Abnormium. En skole for abnorme, og et sted med mørke hemmeligheter. Men hva gjør hun her?
Det er ein kul ide, denne skulen for
abnorme, og det er jammen spesielle evner elevane har. Eg tenkjer litt på X-men, berre norske. Så
ingen fjonge kostymer her, men boka er god på å gje deg kjensla av å vera annleis.
Men verden her virker så liten,
det er bare Athea og akkurat det som skjer med henne som skildres. Det er for så vidt greit å slippe lange
forklaringer over hvordan alt virker her, eller mange skildringer som stopper
framdriften i historien, men det blir til tider så bart at jeg ikke helt ser
for meg hva, hvem eller hvor.
Å skrive ei bok er både einsamt og privat, det
er dine tankar du set ned på papiret. Men til slutt må nokon lese ho,
for forteljinga blir til mellom orda og den som les. Det forfattaren tenkjer er
sjølvsagt, er ikkje nødvendigvis det for den som les. Eg tenkjer at denne boka
skulle hatt ein runde eller to til med testlesare.
Språk og fortellerstil er en
smakssak. Jeg likte ikke en så vag verden eller de sparsommelige skildringene,
men ungdommene på Uprisen, https://uprisen.no/tekst/abnormium/,
ser ikke de samme problemene som meg.
Abnormium er på 228 sider. Hugs at boka
inneheld same historia på bokmål (144 sider) og nynorsk (144 sider). Boka er
gitt ut på forfattaren sitt eige forlag, Kindex forlag, og er nominert til Uprisen.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar