I havet er det krokodiller av Fabio Geda

”Jeg hadde aldri, nei faktisk aldri, trodd at hun virkelig skulle gå fra meg.”

Sånn starter Enaiatollah Akbadi sin fortelling, og begynnelsen er vond, dog skal jeg med en gang avsløre at den slutter så vakkert, så vakkert. Og i mellom denne vonde begynnelse og den vakre slutt er livet en kamp for denne Afghanske gutten. Du ser, historien begynner i Pakistan der moren forlater ham (jeg sa historien startet vondt), og vi følger hans harde, lange og kronglete vei mot Italia. Denne boken har alt en god fortelling skal ha, og på toppen av det hele er den sann. Dette er Enaiatollah Akbadi fra Afghanistan sin historie fortalt gjennom den italienske forfatteren Fabio Geda.

For boken leses veldig som en fortelling, stort sett forteller Enaiatollah sin historie om hvordan det er å klare seg alene som tiåring i Pakistan, bli smuglet over grenser, de ulike land han kommer til. Hvordan han opplever vennskap, motgang og håp. Av og til kommer det glimt av de samtalene mellom Enaiatollah og forfatteren som ligger bak denne fortellingen. Et slikt glimt synes jeg sier det meste om boken:

”Ja, kan du fortelle litt mer om Afghanistan før vi fortsetter?

  Om hva da?

 Om moren din eller om vennene dine. Slektninger. Hvordan det var i byen din.

  Jeg vil ikke snakke om dem, og heller ikke om stedene. De er ikke viktige.

Hvorfor ikke?

  Det er det som skjer, som er viktig. Historien er viktig. Det som forandrer livet ditt, er det som hender, ikke hvor det skjer eller sammen med hvem.”

Og historien blir fortalt med en letthet, slik tunge ting må fortelles. Du kan ikke dvele med detaljer, tunge tanker og smerte. Du må gå videre. Akkurat som i livet. Dette lette språket og den driven det er i historien gjør boken lett og lese og lett og like. Og du kan ikke annet enn å bli imponert over pågangsmotet til denne unge Afghaneren, det ble iallfall jeg.

Boken er gitt ut av Gyldendal forlag og den er på 182 sider. Boken er en del av høstens tXt-aksjon. tXt 15

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek