De 100 000 dødes øy av Fabien Vehlmann. Illustrert av Jason

Tegneserier. Det ordet får enda mange til å tenke på morsomme stripeserier i aviser eller på nett.  Men ikke alle tegneserier er stripeserier og ikke alle er morsomme. Det er blitt fortalt mange gode historier gjennom tegneserier, (Jeg synes fremdeles at Sandman er en av de beste).  I De 100 000 dødes øy får du en god historie som er morsom. Nå varierer det veldig hva du ler av, men er din type humor litt tørr og svart vil du absolutt le av denne.

I denne historien møter du jenta Gweny som står ved stranden og håper å finne flaskepost slik faren gjorde, en flaskepost med et skattekart. Faren fant nemlig et kart til ”De 100 000 dødes øy” og han reiste for å finne skatten slik han kunne brødfø familien sin.  Det er fem år siden. Hun håper nå finne kartet for å reise etter og finne faren. Historien starter med at hun finner et kart. Gweny er smart, så når hun slår seg sammen med noen sjørøvere for å finne øya tar hun sine forhåndsregler. Og de forhåndsreglene kommer godt med, for alt er ikke som det utgir seg, verken skattekart eller øy.

Uventede vendinger, en god porsjon vold og en ikke helt normal moral gjør at det aldri er kjedelig.  Jason er kjent norsk tegneserieskaper, i verden kanskje den mest kjente. Du har helt sikkert sett tegningene hans, med en klar strek og de typiske Jason-figurer, menneskekropper med dyrehoder. Jeg liker godt hvordan han bruker den enkelte tegneserierute til å styre tempoet i fortellingen, han gjør så bra det jeg liker best med tegneserier, han varierer flyten. En film suser og går med 24 bilder i sekundet, en bok er  det side opp og side ned. I en tegneserie kan du stoppe opp og nyte en helside, du kan studere detaljer, du kan bla bakover for å se på en sekvens du kanskje ikke fikk med deg alt. Rutene kan komme kjapt, slik lesingen blir kjapp, de kan gli inn i hverandre for å gi en kaotisk stemning; timing i gode tegneserie er like viktig som i god musikk.

Les utdraget, liker du det, liker du hele boken. Den er ikke så ”voksen” som mye annet Jason har gjort, her er mindre ettertanke og sorgtung.  

Tegneserien er gitt ut på Magikon forlag og er på 55 sider. Den er en del av høstens tXt-aksjon: tXt 15

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek