Søk i denne bloggen

tirsdag 15. september 2015

Slipp Hold av Heidi Sævareid

Dette er en bok om å våge. En bok om å trekkes mot noe uvanlig. Om det å bli voksen nok til å godta hele deg, også de ukjente sidene dine.

Mari går på videregående. Hun syr klær selv og vil gjerne gå videre med klesdesign. Hun bor i kollektiv og virker som en selvstendig jente. Hun er sammen mer Torger, en veltrent fyr med klare fremtidsplaner som virker glad i Mari. Men den Mari vi møter i første kapittel er en annen enn den vi forlater i siste. Mari møter nemlig et helt annet miljø gjennom en ny fyr som flytter inn i kollektivet. Gjennom nye opplevelser får hun ny innsikt i hvem hun er, hva hun vil og hvem hun vil ha rundt seg.

Det er også en bok om suspension, om det å henge etter huden i kroker. Men det er så mye mer enn det. Jeg likte svært godt det å lese om Mari sitt møte med dette nokså smale fenomenet. Å få hennes tanker om å sveve, å kjenne dragningen mot å våge å gjøre det var helt fantastiske. Jeg har ingen drøm selv å henge etter kroker, men jeg kan gjenkjenne det å være fascinert av noe sært og farlig. Det er en sterk følelse, en vill blanding av gru og glede som spinner i magen.

En annen sterk følelse er seksualdrift. Det er en del sex her. Men den er skildret som en naturlig del av livet til en ung voksen, som sex gjerne er. Blant annet er det en god passasje der vi får sammenlignet sex i virkeligheten med pornofilm. Det er ikke det samme. Boka er realistisk, troverdig, og allikevel drivende. Jeg er imponert.

Jeg gir ikke bøker aldersgrenser. De bildene du får i hodet av å lese kommer av egne erfaringer, av ting du har sett og opplevd. Men denne boka passer nok best for 10. trinn og elever ut i videregående. Den er ikke farlig å lese for yngre, jeg tror bare ikke de synes den er så interessant.

Det fascinerende med bøker er hvordan de kan hente frem minner. ”Slipp Hold” brakte frem minner om en jeg var før. Hvem vet hva boken vil hente fram fra dine minner? Kanskje den vil si noe om deg hvor du er akkurat nå i livet? Kanskje den kan vise deg valg du slipper og ta. En bok lever i deg, det er din lesing som vekker den. Du, med dine minner, dine opplevelser og dine tanker gjør leseopplevelsen til bare din.

Jeg liker så godt hvordan samtalene er skrevet i boken. De glir så uanstrengt, det er som å bli kjent med noen i virkeligheten.

Slipp Hold er med i årets txt-aksjon, den er 230 sider lang og er gitt ut av Mangschou.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

10 kommentarer:

  1. Godt innlegg om en god bok, Bjørn. Intens og godt skrevet. Vi er nok ganske enige med tanke på alder, i min omtale ser jeg at jeg skrev 15 +. Interesser og gjenkjennelseseffekt tror jeg er viktig. Dette tenkte jeg over da jeg så at Liv Marit Webergs debut, Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til, fikk kritikk fra flere lesere for å være kjedelig i anmeldelser til Uprisen. Det tenker jeg er litt av samme årsak, at bokens innhold er mer relevant for de som er i videregående og faktisk eldre. Yngre lesere kan fint lese boken, men en del vil kanskje kjede seg fordi det kan være vanskelig å relatere seg til. Noen ungdomsromaner faller nok litt i mellom Uprisen og Ungdommens kritikerpris.

    SvarSlett
  2. Hei. Takk for fin tilbakemelding.

    Det fine, men frustrerende, med ungdommen er jo at det ikke er en homogen gruppe, men inneholder alle typer fra de som ikke er helt klar for voksenlivet til de som er litt for klar. Jeg ser flere i 10. klasse som kan godt trives med denne, men få på 8. trinn. Boka er med i årets tXt-aksjon og har blitt presentert for 8. – 10. trinn i kommunen. Den har vekket nysgjerrighet, mest på grunn av suspension-delen.

    Håper den er tilgjengelig på bibliotekene på landets videregående. Den var virkelig en perle av en bok.

    Bjørn

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn er det jo i grunnen med de fleste grupper av personer, uavhengig av alder, men forskjellen er kanskje langt større i den gruppen enn ellers. Det jeg egentlig tenker på er at det er noen bøker som på en måte ikke passer helt inn i noen av prisene rettet mot ungdom hvor det samleses bøker - om du forstår hva jeg mener? Enkelte bøker har ikke den samme muligheten til å bli lagt i hånden på en målgruppe som kanskje ville finne den mer interessant enn andre :) Det tenker jeg er synd.

      Slett
  3. Altså jeg er litt bokegoistisk her, jeg vil romanen det beste ;)

    SvarSlett
  4. Jeg tror jeg ser hva du mener. Den faller mellom mange stoler. Den når ikke YA-segmentet, den er for voksen for mange ungdommer, og de "voksne" ungdommene leser heller romaner for voksne. Den er for alvorlig for "lett underholdning" (ala "Happy tears"), for lett for de alvorlige lesende. Vi trenger rett og slett en ny sjangerbetegnelse for realistiske gode bøker for unge voksne/voksne unge.

    "Alle vil til himmelen" av Els Beerten, "Sommerfug"l av Sonya Harnett og "Jasper Jones" av Craig Silvey er andre bøker som har havnet i denne skyggedalsvandringen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp, du fikk det frem på en langt bedre måte enn meg :) Det gjør meg litt bekymret at det tilsynelatende ikke gjøres så mye for å tette rommet mellom disse stolene.

      Slett
  5. Siden vi i Foreningen !les står som avsender for alle prisene og aksjonene som er nevnt, kaster jeg meg inn i diskusjonen/samtalen. "Slipp hold" er en god bok, derfor er den med i txt-aksjonen. Aksjonen henvender seg til alle elever på ungdomsskolen, også de mest modne leserne. "Slipp hold" ble med for at de såkalte sterkeste leserne også skal få noe. Det er stort spenn blant leserne i ungdomsskolen. Derfor må det også være et stort spenn i tekstutvalget i txt. Vi har en lignende aksjon i videregående som heter "rein tekst". Vi diskuterte om "Slipp hold" skulle være med der, men txt-aksjonen "vant". Nå begynner anmeldelsene på Uprisen å komme inn og de er veldig positive. Det tar vi som et tegn på at boka kommuniserer med ungdomsskoleelevene. Det gjorde ikke "Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til". Jeg synes disse to bøkene er svært forskjellige. Både i form og innhold. "Jeg blir heldigvis..." er en slags punktroman, full av ironi, om ei jente på 20 år som studerer. Mens "Slipp hold" er en tradisjonell realistisk roman om ei jente i videregående skole. Den har åpningene som gjør at en yngre ungdom kommer innpå hovedpersonen. Den litterære kvaliteten i "Jeg blir heldigvis.." er udiskutabel. Alle voksne jeg har snakket med liker den boken. Den har også vunnet priser delt ut av voksne. Men mottakelsen på Uprisen er stikk motsatt. Alt i alt mener jeg dette er en voksenbok. Ingen hadde stusset om den var en voksenbok. Og jeg hadde ikke blitt forundret om den ble nominert til Ungdommens kritikerpris hvis den hadde vært del av voksenboksegmentet. Slik det ser ut etter de første nominasjonene på Uprisen kan "Slipp hold" bli nominert til Uprisen. Oppsummert: "Slipp hold" når bredt ut til ungdom. Det gjør ikke "Jeg blir heldigvis..."
    Jeg vet ikke om jeg er enig i at "Slipp hold" faller mellom mange stoler. Jeg mener heller at den når bredt ut. Modne niendeklassinger vil like boken og en sterk leser på videregående vil like den, tror jeg.
    Dessverre må vi i Foreningen !les ta noen valg slik at en bok som "Slipp hold" ikke når alle potensielle lesere gjennom aksjonen den presenteres gjennom. Men heldigvis er ikke aksjonene til Foreningen !les eneste formidler av bøker til ungdommer på ungdomsskolen og i videregående skole.
    Bjarte Bakken i Foreningen !les

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er interessante og oppklarende innspill, Bjarte. For å være helt klar, jeg mener ikke å kritisere Foreningen !les og det flotte arbeidet dere gjør på noen måte. På bøkene og historienes vegne er det noe jeg savner, jeg skulle ønske disse bøkene, som jeg mener faller litt i mellom, kunne funnet frem til både leserne på ungdomsskolen og de på videregående, ikke enten eller. "Jeg blir heldigvis..." lider kanskje mest av dette, men den er nok dessverre verken den første eller siste boken dette skjer med. Kanskje må det bare være slik, men det gjør meg litt vemodig.

      Fortsett den gode jobben, Bjarte! :)

      Slett
    2. Hei, takk for det! Synes det er en interessant diskusjon dette her, det er derfor jeg slenger med på. Fordelen med målgrupper i aksjoner og boksalg er at det kan være veiledende for formidlere og lånere og kjøpere. Ulempen er at det kan være misledende. At man mister lesere. Og jeg deler ditt vemod. Spesielt er det jo ungdomsboka som lider her. Kanskje det hadde hjulpet litt med en YA-kategori, men også da ville man mistet lesere, eller? Til syvende og sist tror jeg vi trenger formidlere som bruker alle ressurser (f.eks. Uprisen, Ungdommens kritikerpris og denne bloggen) til å orientere seg samtidig som de bruker sin egne kvalifikasjoner og teft som formidlere til å velge ut bøker til sine lesere.

      Hadde mye på hjertet i dag... Takk for tålmodigheten!
      Fortsett den gode jobben, dere også!
      Bjarte

      Slett
    3. Jeg synes Foreningen !Les sier det godt med "alle liker ikke alt, alle liker noe". Det har jeg også sagt til elevene under presentasjonen av alle tXt-bøkene. Titlene er like varierte som elvene på ungdomstrinnet.

      Jeg tror en av våre jobber som formidlere er også å vise voksne som ikke leser ungdomsbøker. For ikke alle voksne gidder sosialrealistiske navlebeskuende romaner, men de er heller ikke interessert i alver og drager. Da finnes det ungdomsbøker, som de som er nevnt her, som kan passe perfekt for å komme igang med lesingen igjen. Underholdende nok til at det er kjekt, voksne nok til at det er meningsfullt.

      Bjørn Veen.

      PS Alle våre eksemplar av "Slipp Hold" er utlånt, synd den ikke finnes som ebok.

      Slett