Tegnehanne av Hanne Sigbjørnsen

Å le høyt når du sitter alene er flaut. Du skal le sammen med andre, ikke sånn plutselig av deg selv. Denne tanken slo meg da jeg igjen fniste høyt, alene, i sofaen. Rare blikk ble sendt i min retning. Men da andre i huset plukket opp Tegnehanne og selv lo høyt innså jeg at av og til er det greit å le høyt alene.

I Tegnehanne tegner Hanne Sigbjørnsen sine innfall. Det er utrolig modig. Og utrolig morsomt. Hun deler barndomsminner som er mer forstyrrende enn søte, skriver om det å bli mobbet av barnehage barn (og mobbe tilbake), bindreklame (nei, den er ikke realistisk), jobben som sykepleier (fordeler og ulemper), hennes forsøk på å være snill (og feile, katastrofalt) og imaginære kjæledyr. Denne boka lar deg le av ting som du kanskje ikke burde le av. Men det er aldri stygt, bare tidvis helt på kanten.

Tegningene passer humoren som hånd i hanske, det er nærmere South Park enn Michelangelo. Michelangelo var aldri særlig morsom uansett.

 

Med bøker er det gjerne gjenkjennelsen som selger boken. Det å kunne leve seg inn i historien, bli kjent med stedet eller identifisere seg med hovedpersonen. Det gjenkjennende med denne boka er at vi alle har disse rare, flaue tankene, selv om de aller fleste holder dem skjult. Dersom du ikke kan fortelle dem like morsomt som Hanne kan det er det greit at de forblir skjult.

Boken kom plutselig i posten fra forlaget. I medfølgende ark sier Hanne:

 “...jeg blir fornøyd om bare en person føler hun kan le høyt av boken min..”.

Jeg kan bevitne at iallfall to stykker har ledd høyt av boken. Flere ganger. Nå havner den på skolebiblioteket der den nok skal få lokket fram noen latterkuler. 

I rekken av alle plusser denne boken får er det enda et pluss for første side som så flott forklarer at ikke alle tegneserier er for barn. For det er de ikke. Jeg leste Jodorowsky sin “Inkalen” som 10-åring for den stod sammen med Donald og Asterix. 10-åringer skal ikke lese (eller se) noe Jodorowsky har laget.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek 

Les mer her: http://tegnehanne.no/