Søk i denne bloggen

torsdag 29. januar 2015

Battle av Maja Lunde

I det første kapittelet i Battle møter vi Amalie som øver på en lang adagio. Nei, jeg visste ikke heller hva "adagio" var innen dans før jeg leste boken, men jeg gjenkjente øyeblikkelig gleden over å ha øvd og øvd og øvd på noe til det sitter. Det kan være en fotballfinte, en umulig level i spill, å komme over det hinderet, ned den bakken, rundt den banen eller her gjennomføre den koreografien. Det er en dypt tilfredsstillende følelse det å mestre noe!

Amalie bor i Holmenkollen sammen med sin far og er en av fiffen. Hun har de riktige klærne, de riktige vennene og den riktige kjæresten. Men det viktigste av alt er dansen. Så rakner hverdagen. Faren går konkurs, og de må flytte fra den fasjonable villaen til en nedslitt leilighet på Stovner. Amalie forsøker febrilsk å holde fasaden, hun forteller ingen om hva som har skjedd. Men det blir vanskeligere og vanskeligere å holde skjult. Og vanskelig er bare fornavnet på hva som skjer når hun treffer Mikael i et nedslitt forsamlingshus. Han er en gatesmart ung mann med et enormt dansetalent. Hun danser klassisk, han hip hop og når de danser snakker de samme språk, men når musikken stopper er kløften stor. De har en ting til felles og tusen ting som skiller dem,. Klarer rytmene bygge en bro de kan møtes på, de to?
Brått fikk jeg et glimt av oss i speilet. Det rammet oss inn, som om vi var på scene. Vi var omtrent like høye, og jeg oppdaget til min forbauselse at på avstand var vi likt kledd -- jeg hadde også hvit singlet og blå jeans.

Han møtte blikket mitt i speilet og holdt det. Dønn alvorlig nå. Og bevegelsene våre var helt samkjørte. Jeg var andpusten fra før, men nå måtte jeg trekke pusten enda en gang. Øynene hans var så åpne, store og mørke. Og han holdt blikket mitt altfor, altfor lenge
Denne historien er ikke ny. Jente møter gutt. En er rik, den andre fattig. Hindringer må overkommes. Men det er en historie du ikke blir lei av. Boken er kanskje mest interessant for jenter, men gutter, det er mye å lære her.

Boka er på 232 sider. Jeg leste den på mobilen som ebokEbokbib, det fungerte som alltid utmerket.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 28. januar 2015

Uprisen: Nominerte bøker

Uprisen,  http://uprisen.no/, er ungdommens egen litteraturpris. På nettsiden kan du lese ungdommens egne meninger om ungdomsbøker. En jury har lest gjennom alle meningene, diskutert og kommet fram til disse fem nominasjonene til årets beste ungdomsbok:

http://uprisen.no/wp-content/uploads/2014/06/Nominerte-Uprisen-2015_web-350x260.jpg

Vinneren ble: http://uprisen.no/i-morgen-er-alt-morkt-er-arets-ungdomsbok/

Her er hvorfor: http://uprisen.no/juryens-bergrunnelse-for-uprisen-2015/

Les mer om juryens arbeid her:  http://uprisen.no/uprisen-dystopi-og-politikk/

Ungdomsboka sin mening om 1957:  http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/10/1957-av-jon-ewo.html


Fjorårets vinner var Den onde arven. Les Ungdomsbokas mening her: http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/08/den-onde-arven-av-thomas-enger.html

mandag 26. januar 2015

En deltidsindianers fullstendig sannferdige dagbok av Sherman Alexie

Dette er ingen pingles dagbok. Denne boken er for deg som både takler både klump i halsen og krampelatter.

Du griner ikke når du er av hankjønn. Det blir du lært opp til fra du er liten. Vondt i kropp eller vondt i sinn, alt skal tåles uten tårer. Jeg forstod ikke selv som liten at far ikke grein når han slo seg, som voksen kan jeg også det trikset. Kanskje det ville være sunnere om det var greit å grine uansett alder og kjønn. Men sånn er det ikke enda. Og det er ikke bare i Norge det er sånn, i hele verden gjelder denne regelen. Så når du er en lettrørt 14 år gammel indianer oppvokst i reservat i USA kan du banne på at du har et problem.

Å være indianer i dag er langt fra våre tanker om tapre krigere og naturfolk. Å være indianer i dag er å leve i et reservat og bli fortalt at du ikke duger til noe, og tro på det. I generasjoner er alle indianere blitt fortalt at de er tapere, og har blitt det. Alle er fattige, de slår, de drikker og ingen kommer seg ut av den vonde sirkelen. Så også Junior, et vanlig navn i Spokane reservatet, som han selv sier 
Jeg hadde ingen anelse om at Junior var et rart navn. Det er et vanlig navn i reservatet mitt -- i ethvert reservat, for den del. Hvis du går inn på et hvilket som helst reservat og roper “Junior!”, kommer det minst søtten menn.
Og tre damer.”

Han er attpåtil født med hjerneskade, ser rar ut og er reservatets punchingball. Han griner lett og for å gjøre det enda verre, han er smart, veldig smart. Smart nok til å innse at det er ingen vei ut. I frustrasjon over å få sin mors lærebok på videregående kaster han den på sin lærer og brekker nesen hans. Da senere samme læreren kommer på besøk får Junior en oppvåkning. Han satser alt på ett siste forsøk for å bryte den onde sirkelen. Han skal begynne på videregående i Reardan. Byen der alle er vakre, hvite og med en framtid.

Dette høres kanskje nitrist ut, og det balanserer hele tiden helt på kanten til å bli helsvart. Men for hver trist episode, som der faren må skyte hunden til Junior for de har ikke råd til dyrlege, har du episoder som da den hvite millionæren Ted som plutselig dukker opp i en begravelse og skrifter, hysterisk! Og basketballkampene mellom Spokane reservatet og Reardan er pur spenning.

Dersom du hadde tatt ”En pingles dagbok” sin form med små dagboksinnlegg og masse tegninger og helt opp i den ingrediensene til  ”Faen ta skjebnen”, sorg, håp og masse svart humor, så kunne du fått noe som ligner på dette.  Dette er en lettlest bok som sitter i deg lenge etter den er ferdig lest. Så om du synes det er flaut å få tårer i øynene får du lese boken alene. Det gjorde jeg.

Boka er gitt ut på Orkana forlag (litt mindre hvitfarge neste gang på papiret takk) og er på 239 sider med mange tegninger

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 20. januar 2015

Snatch av Tor Arve Røssland

Penger. Hva ville du gjort om du trengte penger, og det fort som fy? Arbeidet hardt dag og natt? Spilt Lotto og krysset fingrene? Eller er du mer typen til å rane en bank, bryte deg inn i et hus eller kidnappe noen for løsepenger?  

I denne boken trenger Henrik penger. Mora drikker og han ønsker å gi lillesøsteren sin Sarah en skikkelig plass å bo, en skikkelig oppvekst, en skikkelig start før barnevernet kommer. Kompisen Martin trenger også penger til å betale for hærverk han har gjort i fylla som han ikke tør tilstå til foreldrene sine.  De går for siste alternativ, kidnapping. Henrik vet at Sarah sin bestevenninne Henriette sine foreldre er veldig rike.

Ytterdøren smeller.
Jeg ser raskt bort på Martin som blunker nervøst.
Jeg sniker meg rolig ut og gjemmer meg bak en busk.
Tar finlandshetten nedover ansiktet.
På med hanskene og solbrillene.
Så er det i gang.

”Snatch” setter deg i den som kidnapper sin situasjon. Sånn føles det å bryte loven, sånn smaker desperasjon. Jeg syntes boken var ekstra spennende fordi jeg vet hvor nådeløse ungdomsbøker er, hvordan de plutselig hogger til og biter seg fast Så når ting så svart ut her var jeg redd. Svært redd. Og bare for å toppe det hele får vi en særs snedig slutt.

Tor Arve Røssland har også skrevet Gamer. En bok de fleste ungdommer som ikke vil lese har blitt introdusert for.

Kort. Kjapt. Konsist. Alle 129 sidene. Utgitt av Mangschou forlag.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS
Gamer og Snatch er begge bøker i serien ”Skumring”, intense bøker som er lette å lese.